{"id":271862,"date":"2026-07-25T16:31:07","date_gmt":"2026-07-25T16:31:07","guid":{"rendered":"https:\/\/kublakanutdanning.no\/?post_type=ressurs&p=1015"},"modified":"2026-07-25T16:31:07","modified_gmt":"2026-07-25T16:31:07","slug":"feltarbeid-biologi-2","status":"publish","type":"ressurs","link":"https:\/\/kublakanutdanning.no\/en\/ressurser\/feltarbeid-biologi-2\/","title":{"rendered":"Feltarbeid i Biologi 2: hva det er, og hvordan du gj\u00f8r det som privatist"},"content":{"rendered":"

Feltarbeid i Biologi 2 er et eget kompetansem\u00e5l i l\u00e6replanen: du skal \u00abutforske og dokumentere artsmangfold gjennom feltarbeid, dr\u00f8fte resultater og funn og vurdere hvordan artene er tilpasset \u00f8kosystemet de lever i\u00bb. Som privatist m\u00e5 du gjennomf\u00f8re feltarbeidet selv, og du kan bli spurt om metoden p\u00e5 muntlig-praktisk eksamen (REA3037).<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor m\u00e5 privatister forholde seg til feltarbeid?<\/h2>\n\n\n\n

Fordi l\u00e6replanen sier det, og fordi eksamen speiler l\u00e6replanen.<\/p>\n\n\n\n

Elever i videreg\u00e5ende gj\u00f8r feltarbeid med klassen, ofte en hel dag i et skogholt eller i fj\u00e6ra. Som privatist f\u00e5r du ikke det opplegget servert. Du har likevel n\u00f8yaktig samme kompetansem\u00e5l \u00e5 svare for.<\/p>\n\n\n\n

Dette er en av de klareste forskjellene mellom Biologi 1 og Biologi 2. Biologi 1 har lab. Biologi 2 har lab og felt.<\/p>\n\n\n\n

Flere fylkeskommuner har feltmetodikk p\u00e5 lista over aktuelle \u00f8vinger til muntlig-praktisk eksamen. Vestland fylkeskommune oppgir for REA3037 blant annet \u00abanalysemetode som linje- og ruteanalyse, biotiske og abiotiske faktorar. Vise bruk av m\u00e5leutstyr\u00bb. Det er s\u00e5 tydelig et varsel som du f\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Hva skal du faktisk kunne?<\/h2>\n\n\n\n

Du b\u00f8r kunne svare konkret p\u00e5 fire sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n\n\n\n

    \n\n
  1. Hvor gjorde du feltarbeidet, og hvorfor akkurat der?<\/strong><\/li>\n\n\n
  2. Hvilken metode brukte du, og hvorfor den?<\/strong><\/li>\n\n\n
  3. Hvilke abiotiske og biotiske faktorer m\u00e5lte eller registrerte du?<\/strong><\/li>\n\n\n
  4. Hva viste resultatene, og hvilke feilkilder har de?<\/strong><\/li>\n\n<\/ol>\n\n\n\n

    Sensor er ikke ute etter at du har funnet noe oppsiktsvekkende. Sensor er ute etter om du forst\u00e5r hvorfor metoden er som den er.<\/p>\n\n\n\n

    Hvilke metoder brukes i feltarbeid i biologi?<\/h2>\n\n\n\n

    De to du m\u00e5 kunne, er ruteanalyse og linjeanalyse.<\/p>\n\n\n\n

    Ruteanalyse<\/strong> brukes n\u00e5r du vil beskrive artssammensetningen i et omr\u00e5de som er noks\u00e5 ensartet. Du legger ut ruter, ofte 50 \u00d7 50 cm eller 1 \u00d7 1 meter, p\u00e5 tilfeldige eller systematiske punkter. I hver rute registrerer du hvilke arter som finnes og hvor stor prosentandel av ruta hver art dekker. Med nok ruter f\u00e5r du et bilde av artsmangfoldet.<\/p>\n\n\n\n

    Linjeanalyse<\/strong>, ogs\u00e5 kalt transekt, brukes n\u00e5r du vil vise hvordan artssammensetningen endrer seg langs en gradient. Du legger en snor fra for eksempel strandkanten og innover, eller fra et v\u00e5tt s\u00f8kk og opp mot et t\u00f8rt parti. S\u00e5 registrerer du arter med jevne mellomrom langs linja. Poenget er \u00e5 vise sammenhengen mellom en abiotisk faktor og hvilke arter som klarer seg.<\/p>\n\n\n\n

    Velger du linjeanalyse, m\u00e5 du kunne begrunne hvorfor: fordi du unders\u00f8ker en gradient. Velger du ruteanalyse, m\u00e5 du kunne begrunne det ogs\u00e5: fordi omr\u00e5det er homogent og du vil beskrive det, ikke sammenligne.<\/p>\n\n\n\n

    Hvilke faktorer m\u00e5ler du?<\/h2>\n\n\n\n
    Type<\/th>Eksempler<\/th>Hvordan<\/th><\/tr><\/thead>
    Abiotiske<\/td>Lys, temperatur, fuktighet, pH i jord, jorddybde, helling, saltholdighet<\/td>Luxmeter, termometer, pH-strips eller pH-meter, m\u00e5lestang, kompass<\/td><\/tr>
    Biotiske<\/td>Arter, antall individer, dekningsgrad, konkurranse, beiting, sopp og bakterier i jorda<\/td>Bestemmingsn\u00f8kkel, telling, prosentanslag i rute<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

    Du trenger ikke avansert utstyr. Et termometer, pH-strips, en tommestokk, en snor, fire pinner og en bestemmingsn\u00f8kkel dekker det meste. Mobiltelefonen din har b\u00e5de lysm\u00e5ler, kompass og GPS.<\/p>\n\n\n\n

    Artsdatabanken og Artsorakelet er gode hjelpemidler til artsbestemmelse. Bruk dem gjerne i felt, men v\u00e6r forberedt p\u00e5 \u00e5 kunne forklare hvordan en tradisjonell bestemmingsn\u00f8kkel fungerer. Sensor kan be deg vise det.<\/p>\n\n\n\n

    Slik gjennomf\u00f8rer du feltarbeidet p\u00e5 egen h\u00e5nd<\/h2>\n\n\n\n

    Du trenger \u00e9n ettermiddag og et sted med planter. En skogkant, en strandsone, et myromr\u00e5de eller en veikant fungerer.<\/p>\n\n\n\n

      \n\n
    1. Formuler en problemstilling.<\/strong> \u00abHvordan endrer artssammensetningen seg fra fuktig til t\u00f8rt underlag i denne skogkanten?\u00bb er nok. En god problemstilling er avgrenset og m\u00e5lbar.<\/li>\n\n\n
    2. Velg metode ut fra problemstillingen.<\/strong> Gradient gir linjeanalyse. Ensartet omr\u00e5de gir ruteanalyse.<\/li>\n\n\n
    3. Legg ut ruter eller linje.<\/strong> Noter n\u00f8yaktig hvor og hvor stort. Ta bilder.<\/li>\n\n\n
    4. Registrer biotiske faktorer.<\/strong> Hvilke arter, hvor mange, hvor stor dekningsgrad.<\/li>\n\n\n
    5. M\u00e5l abiotiske faktorer.<\/strong> Minst to eller tre. Noter tidspunkt og v\u00e6r.<\/li>\n\n\n
    6. Gjenta.<\/strong> Minst fem ruter, eller minst fem punkter langs linja. Ett datapunkt er ikke data.<\/li>\n\n\n
    7. Behandl dataene.<\/strong> Lag en tabell og minst \u00e9n figur. Regn ut gjennomsnitt.<\/li>\n\n\n
    8. Dr\u00f8ft.<\/strong> Hva viste funnene? Hvordan er artene tilpasset? Hva er feilkildene?<\/li>\n\n<\/ol>\n\n\n\n

      Punkt 8 er det viktigste for eksamen. L\u00e6replanm\u00e5let handler om \u00e5 dr\u00f8fte og vurdere, ikke bare om \u00e5 samle inn.<\/p>\n\n\n\n

      Hva slags feilkilder b\u00f8r du kunne nevne?<\/h2>\n\n\n\n

      Dette sp\u00f8rsm\u00e5let kommer nesten alltid. Ha tre klare til enhver tid:<\/p>\n\n\n\n