Du trenger matematikk p\u00e5 1T-niv\u00e5 for \u00e5 klare fysikk 1. Det er ikke et formelt krav, men l\u00e6replanen forutsetter det. Konkret m\u00e5 du beherske algebra, likninger av f\u00f8rste og andre grad, likningssett, funksjoner og grafer, grunnleggende trigonometri, enkel derivasjon og grunnleggende programmering. R1 er en fordel, men ikke n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n
Ja. Fysikk 1 er det mest regnetunge av programfagene i realfag p\u00e5 dette niv\u00e5et.<\/p>\n\n\n\n
Forskjellen fra matematikkfagene er ikke mengden, men bruken. I 1T f\u00e5r du en likning og skal l\u00f8se den. I fysikk 1 f\u00e5r du en situasjon, og m\u00e5 selv finne ut hvilken likning som beskriver den, hva symbolene betyr i akkurat dette tilfellet, og om svaret er fysisk fornuftig.<\/p>\n\n\n\n
Det er dette som gj\u00f8r at noen synes fysikk er vanskeligere enn matematikken tilsier, mens andre synes det er lettere. Har du god tallforst\u00e5else, men sliter med \u00e5 oversette en tekst til matematikk, blir fysikk krevende. Er du god p\u00e5 nettopp den oversettelsen, kan fysikk 1 f\u00f8les enklere enn R1.<\/p>\n\n\n\n
Formelt: nei. Du kan melde deg opp til privatisteksamen i fysikk 1 uten noe matematikkfag i det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n
I praksis: ja, du b\u00f8r ha 1T.<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6replanen i fysikk 1 er skrevet ut fra at eleven tar faget parallelt med eller etter 1T. Kompetansem\u00e5l som \u00abforst\u00e5 sammenhenger mellom krefter, bevegelse og energi, og bruke dem til \u00e5 gj\u00f8re beregninger\u00bb forutsetter at du kan regne. L\u00e6replanen sier ikke hvilket matematikkniv\u00e5, men innholdet gir svaret.<\/p>\n\n\n\n
G\u00e5r du inn i fysikk 1 uten 1T, bruker du kurset til \u00e5 l\u00e6re matematikk i stedet for fysikk. Det er en dyr m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
2P holder ikke.<\/strong> 2P og 1T er ikke likeverdige inn mot fysikk. 2P dekker ikke andregradslikninger, trigonometri eller derivasjon p\u00e5 det niv\u00e5et fysikk 1 forutsetter. Har du 2P, mangler du deler av grunnlaget.<\/p>\n\n\n\n Her er den konkrete oversikten. Venstre kolonne er matematikken, h\u00f8yre er hvor den faktisk dukker opp.<\/p>\n\n\n\n Legg merke til at det ikke er ett tema du kan hoppe over. Matematikken er spredt utover hele faget.<\/p>\n\n\n\n Mindre enn ryktet. Ingen av teknikkene over er avanserte i seg selv.<\/p>\n\n\n\n Det tyngste du m\u00f8ter er:<\/p>\n\n\n\n Det som faktisk er krevende i fysikk 1, er ikke regningen. Det er \u00e5 bestemme hvilken<\/em> fysikk som gjelder. N\u00e5r skal du bruke energibevaring, og n\u00e5r skal du bruke bevegelseslikningene? Begge kan gi riktig svar, men den ene tar tjue sekunder og den andre ti minutter.<\/p>\n\n\n\n Nei, R1 er ikke n\u00f8dvendig for \u00e5 klare fysikk 1.<\/p>\n\n\n\n Men mange tar fagene parallelt, og det er en god kombinasjon av tre grunner:<\/p>\n\n\n\n Ulempen er arbeidsmengden. Fysikk 1 og R1 p\u00e5 ett semester er to fulle fag som til sammen utgj\u00f8r dr\u00f8yt 70 prosent studiebelastning. Det lar seg gj\u00f8re, men ikke ved siden av full jobb.<\/p>\n\n\n\n Programmering er en del av pensum i fysikk 1. Det st\u00e5r eksplisitt i l\u00e6replanen: du skal kunne \u00abbruke numeriske metoder og programmering til \u00e5 modellere og utforske bevegelse i situasjoner der akselerasjonen ikke er konstant\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Niv\u00e5et er beskjedent. Du b\u00f8r kunne:<\/p>\n\n\n\n Dette tilsvarer programmeringen i matematikk 1T. Du trenger ikke kunne skrive store programmer fra bunnen av. Du m\u00e5 kunne lese, forklare og endre.<\/p>\n\n\n\n Dette er ogs\u00e5 et av temaene som er mest oversett, b\u00e5de i eldre undervisningsopplegg og i eksamensguider p\u00e5 nett. Det gj\u00f8r det til et sted der du kan skille deg positivt ut p\u00e5 muntlig-praktisk eksamen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Dette er den vanligste situasjonen blant privatister. Du hadde 1T p\u00e5 vgs for tre, fem eller ti \u00e5r siden, og du husker at du fikk det til, men ikke hvordan.<\/p>\n\n\n\n Tre alternativer:<\/p>\n\n\n\n 1. Test deg selv f\u00f8rst.<\/strong> Ikke gjett. Ta en fortest i 1T-stoffet og se hvor du faktisk st\u00e5r. Da vet du om du kan hoppe rett p\u00e5 fysikken eller trenger en runde repetisjon.<\/p>\n\n\n\nHvilken matematikk brukes hvor i fysikk 1?<\/h2>\n\n\n\n
Matematikk fra 1T<\/th> Hvor du m\u00f8ter den i fysikk 1<\/th><\/tr><\/thead> Omforming av formler<\/td> Overalt. Du m\u00e5 kunne l\u00f8se ut en hvilken som helst st\u00f8rrelse fra en formel<\/td><\/tr> F\u00f8rstegradslikninger<\/td> Kraftlikevekt, Ohms lov, energiregnskap<\/td><\/tr> Andregradslikninger<\/td> Bevegelseslikningene n\u00e5r du skal finne tid ved konstant akselerasjon<\/td><\/tr> Likningssett med to ukjente<\/td> Systemer med flere legemer, kollisjoner der b\u00e5de energi og bevegelsesmengde er bevart<\/td><\/tr> Funksjoner og grafer<\/td> Posisjon-tid- og fart-tid-grafer. Stigningstall og areal under graf<\/td><\/tr> Stigningstall<\/td> Akselerasjon som stigningstall i en fart-tid-graf<\/td><\/tr> Areal under graf<\/td> Tilbakelagt strekning, arbeid som areal under en kraft-strekning-graf<\/td><\/tr> Trigonometri, sinus og cosinus<\/td> Kraftdekomponering, s\u00e6rlig p\u00e5 skr\u00e5plan<\/td><\/tr> Pytagoras<\/td> Sammensetning av krefter og fartsvektorer<\/td><\/tr> Enkel derivasjon<\/td> Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon<\/td><\/tr> Potenser og standardform<\/td> Atomfysikk og astrofysikk, der tallene er sv\u00e6rt sm\u00e5 eller sv\u00e6rt store<\/td><\/tr> Prosent og forholdstall<\/td> Virkningsgrad, albedo, energikvalitet<\/td><\/tr> Programmering<\/td> Numerisk modellering av bevegelse med ikke-konstant akselerasjon<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n Hvor vanskelig er matematikken egentlig?<\/h2>\n\n\n\n
\n\n
Trenger du matematikk R1?<\/h2>\n\n\n\n
\n\n
Hva med programmering?<\/h2>\n\n\n\n
\n\n
Hva gj\u00f8r du hvis det er lenge siden du hadde 1T?<\/h2>\n\n\n\n