Programmering er en del av læreplanen i alle matematikkfagene på studieforberedende etter LK20, og det kommer oppgaver på eksamen. Omfanget er begrenset – typisk én til to oppgaver – og de ligger normalt på del 2 med hjelpemidler. Læreplanen navngir ikke et bestemt programmeringsspråk, men Python er det som brukes i norske lærebøker og i eksamensoppgavene.
Hvorfor er programmering en del av matematikkfaget?
Programmering kom inn med fagfornyelsen LK20, og er formulert både som en grunnleggende ferdighet og som kompetansemål.
I den nye læreplanen for Matematikk 1T (MAT09-02, gjeldende fra 1. august 2026) er digitale ferdigheter definert slik: å kunne bruke graftegner, regneark, CAS, dynamisk geometriprogram og programmering til å utforske og løse matematiske problemer.
Ett av de 14 kompetansemålene i den samme planen er formulert direkte som: å formulere og løse problemer ved hjelp av algoritmisk tenkning, ulike problemløsingsstrategier, digitale verktøy og programmering.
Poenget er ikke at du skal bli programmerer. Poenget er at et program noen ganger er den mest effektive måten å løse et matematisk problem på – særlig når svaret ikke lar seg regne ut eksakt.
Hvilke mattefag har programmering?
| Fag | Programmering i pensum | Typisk bruk |
|---|---|---|
| Matematikk 1P | Ja | Enkle utregninger, løkker, modeller |
| Matematikk 1T | Ja | Utforsking, problemløsing, algoritmisk tenkning |
| Matematikk 2P | Ja | Modeller og tallbehandling |
| Matematikk 2P-Y | Ja | Modeller og tallbehandling |
| Matematikk S1 og S2 | Ja | Sannsynlighet, simulering, økonomiske modeller |
| Matematikk R1 | Ja | Blant annet numerisk derivasjon |
| Matematikk R2 | Ja | Blant annet numerisk integrasjon og differensiallikninger |
I R1 er grunnleggende programmering en forventet forkunnskap, ikke noe faget starter med å lære deg fra bunnen. Det er verdt å ta med i planleggingen. Se forkunnskaper til R1.
Må jeg bruke Python?
Læreplanen sier «programmering». Den navngir ikke et språk.
I praksis er Python det som brukes:
- norske lærebøker i matematikk bruker Python
- eksamensoppgavene presenterer kode i Python-syntaks
- sensorveiledningene tar utgangspunkt i Python
Det som vurderes på eksamen er logikken i algoritmen, ikke hvilken syntaks du bruker. Har du et annet språk du er trygg på, kan du i utgangspunktet bruke det, så lenge sensor kan følge hva du gjør. For de aller fleste er det likevel enklest å lære Python, rett og slett fordi alt undervisningsmateriell er laget for det.
Praktisk tips: Spyder er det utviklingsmiljøet som brukes i mange norske mattekurs. Det er gratis, og det installeres via Anaconda-pakken. Det viktigste er at du har testet at programmet fungerer på maskinen din i god tid før eksamen, og at det ligger lokalt – på eksamen har du ikke fri tilgang til nett.
Hva må du faktisk kunne?
Nivået er lavere enn mange frykter. Dette er listen:
Variabler. Lagre en verdi og bruke den senere.
Regneoperasjoner. Pluss, minus, gange, dele, potens. Vær oppmerksom på at heltallsdivisjon og desimaldivisjon oppfører seg ulikt.
Løkker. for-løkker som går et bestemt antall ganger, og while-løkker som går til en betingelse er oppfylt. Dette er den viktigste enkeltferdigheten.
Betingelser. if, elif og else.
Funksjoner. Definere en funksjon med def, sende inn argumenter, returnere en verdi.
Lister. Lagre flere verdier og hente dem ut med indeks.
Utskrift. print() med tekst og tall.
Det er alt. Du trenger ikke klasser, objektorientering, filbehandling eller eksterne biblioteker for å klare programmeringsoppgavene på matteeksamen.
Hva slags oppgaver kommer på eksamen?
Programmeringsoppgavene i matematikk kommer normalt i to varianter.
Variant 1: Les og forklar koden
Du får et ferdig program og skal forklare hva det gjør, hva det skriver ut, eller hva en bestemt linje betyr.
Dette er den enkleste varianten, og den krever ingenting annet enn at du kan lese Python-syntaks. Den er også vanskelig å bomme på hvis du har øvd.
Variant 2: Skriv eller fullfør et program
Du skal skrive et program som løser et konkret problem, eller fylle inn manglende linjer i et program du får utdelt.
Typiske eksempler:
- regne ut summen av en tallrekke
- finne et nullpunkt numerisk
- beregne gjennomsnittlig vekstfart mellom to punkter
- simulere en sannsynlighetssituasjon mange ganger
- regne ut den deriverte numerisk med en liten differanse
Her får du poeng for logikken, også om koden ikke kjører feilfritt. Skriv kommentarer i koden som forklarer hva du prøver på.
Vanlige feil på programmeringsoppgaver
Å hoppe over dem. Programmeringsoppgavene utgjør sjelden mer enn noen få poeng, men noen få poeng kan være forskjellen på to karakterer i grenseland.
Å ikke teste miljøet før eksamen. Har du ikke installert og testet programmet på forhånd, mister du tid du ikke har – særlig nå som del 2 med hjelpemidler bare er to timer. Se matematikkeksamen fra 2026.
Å levere kode uten forklaring. Sensor vurderer fremgangsmåten. Kopier inn koden i besvarelsen og forklar hva den gjør.
Å blande sammen løkketyper. for når du vet antall gjentakelser, while når du vet betingelsen.
Å tro at kunstig intelligens kan brukes. Chatbot og KI er ikke tillatt på eksamen, heller ikke offline-versjoner. Det regnes som juks og fører til annullert eksamen.
Hvordan lære det raskt
Programmering i matematikk er et lite og avgrenset pensum. De fleste bruker noen timer, ikke noen uker.
En fornuftig rekkefølge:
- Installer Python og Spyder, og få «Hello world» til å kjøre.
- Lær variabler og regneoperasjoner.
- Lær
for-løkker. Skriv et program som summerer tallene fra 1 til 100. - Lær
if. Skriv et program som sjekker om et tall er partall. - Lær
def. Lag en funksjon som regner ut f(x) for en gitt x. - Kombiner: skriv et program som finner nullpunktet til en funksjon ved å prøve seg fram.
- Regn programmeringsoppgavene fra tidligere eksamenssett i faget ditt.
KublaKan Utdanning har et eget programmeringskurs til 1 590 kr som dekker alle konseptene du trenger for å mestre programmering i videregående, uavhengig av hvilket matematikkfag du tar.
Ofte stilte spørsmål om programmering i matematikk
Kommer det alltid programmeringsoppgaver på matteeksamen? Ikke garantert i hvert eneste sett, men programmering er en del av læreplanen og dukker jevnlig opp. Erfaringsmessig dreier det seg om én til to oppgaver når det kommer.
Ligger programmeringsoppgavene på del 1 eller del 2? Normalt på del 2, siden du trenger hjelpemidler for å kjøre kode. Du kan likevel bli bedt om å lese og forklare kode på del 1, siden det ikke krever maskin.
Må jeg kunne programmering i 1P? Ja, programmering er en del av læreplanen også i 1P. Nivået er lavere enn i R1, og handler mest om enkle utregninger og løkker.
Kan jeg bruke GeoGebra i stedet for programmering? Nei, ikke der oppgaven spesifikt ber om et program. GeoGebra og CAS er egne hjelpemidler med egne oppgavetyper. Programmeringsoppgaver ber om en algoritme.
Hvilket program bruker jeg til å skrive koden? Spyder er vanlig i norsk skole og er gratis. Andre alternativer som Thonny, IDLE eller Jupyter fungerer også. Det viktigste er at det er installert lokalt og testet før eksamen, siden du ikke har fri nett-tilgang.
Får jeg poeng hvis koden ikke kjører? Ofte ja, delvis. Sensor vurderer logikken og fremgangsmåten. En algoritme som er riktig tenkt, men har en skrivefeil, gir mer uttelling enn et blankt svar.
Er programmering en forkunnskap eller noe jeg lærer i faget? Det varierer. I 1P og 1T lærer du det underveis. I R1 er grunnleggende programmering forventet forkunnskap, og faget bruker det til numerisk derivasjon uten å starte fra bunnen.
Programmeringskurset hos KublaKan Utdanning koster 1 590 kr og dekker alle programmeringskonseptene du trenger i videregående matematikk, uavhengig av hvilket mattefag du tar. Kurset er laget for deg som aldri har programmert før. Les mer om programmeringskurset.