Fysikk 1 har fagkode REA3038 og avsluttes med muntlig-praktisk eksamen for privatister. Faget er på 140 årstimer og gir 0,5 realfagspoeng. Du melder deg opp selv innen 1. februar for våreksamen eller 15. september for høsteksamen. Det finnes ingen formelle forkunnskapskrav, men matematikk 1T er i praksis nødvendig.
Hva er fysikk 1?
Fysikk 1 er et programfag i realfag på videregående nivå. Det ligger på vg2- eller vg3-nivå i studiespesialiserende utdanningsprogram, men som privatist kan du ta det uavhengig av hvor du er i skoleløpet.
Faget følger læreplanen FYS01-02, som trådte i kraft 1. august 2021 som del av fagfornyelsen LK20. Den erstattet den gamle læreplanen fra Kunnskapsløftet 2006. Fagkoden REA3038 erstattet den tidligere koden REA3004.
Dette er viktigere enn det høres ut som. Mye av informasjonen som ligger på nett om fysikk 1 — inkludert flere eksamensguider fra privatistskoler — beskriver fortsatt det gamle pensumet. Hvis du leser at fysikk 1 handler om bølger, lyd og optikk, leser du om en læreplan som ble avviklet i 2021.
Hva er pensum i fysikk 1 etter LK20?
Læreplanen har fjorten kompetansemål. De dekker fem hovedområder.
| Område | Hva du skal kunne |
|---|---|
| Bevegelse og krefter | Beskrive rettlinjet bevegelse, forstå sammenhengen mellom krefter, bevegelse og energi, og gjøre beregninger |
| Energi og bevaring | Bruke bevaring av bevegelsesmengde og energi i beregninger, vurdere energikvalitet og virkningsgrad |
| Elektrisitet | Gjøre rede for ladning, spenning og elektrisk energi, og utforske effektomsetning i kretser |
| Termofysikk og stråling | Forstå temperatur og varme, sammenligne stråling fra legemer med ulik temperatur og overflate, og bruke modeller av jordas strålingsbalanse |
| Atom- og astrofysikk | Beskrive ulike atommodeller, og vurdere hvordan grunnstoffer dannes når stjerner lever, kolliderer og dør |
I tillegg kommer to mål som går på tvers: å planlegge og gjennomføre forsøk, analysere data og trekke konklusjoner, og å vurdere, bruke og lage modeller.
Ett kompetansemål fortjener egen omtale. Du skal kunne «bruke numeriske metoder og programmering til å modellere og utforske bevegelse i situasjoner der akselerasjonen ikke er konstant». Programmering er altså en del av pensum i fysikk 1. Det er nytt med LK20, og det er en av grunnene til at gammelt undervisningsmateriell ikke holder.
Ikke i pensum lenger: bølger, lyd, optikk og linser. Dette lå i den gamle læreplanen, men står ikke i FYS01-02.
Er fysikk 1 vanskelig?
Fysikk 1 regnes som middels til krevende blant realfagene på dette nivået. Det er ikke det vanskeligste faget du kan velge, men det er heller ikke blant de enkleste.
Vanskelighetsgraden kommer fra tre ting:
- Faget er regnetungt. Du bruker matematikk hele veien, ikke bare i noen kapitler.
- Du må sette matematikken inn i en fysisk sammenheng. Det holder ikke å løse likningen. Du må vite hvilken likning som gjelder, hvorfor, og hva svaret betyr.
- Begrepene bygger på hverandre. Faller du av på krefter, blir energi vanskelig, og faller du av på energi, blir termofysikk vanskelig.
Til gjengjeld er selve matematikken i faget ikke spesielt avansert. Det tyngste du møter er trigonometri i kraftdekomponering, likningssett og litt derivasjon. Erfaringen fra undervisning er at elever som jobber jevnt og ber om hjelp når de står fast, gjør det bra i faget. Det som skader mest, er å utsette og så forsøke å ta igjen alt de siste ukene. Fysikk lar seg dårlig pugge på kort tid.
Hvilke forkunnskaper trenger du?
Det finnes ingen formelle krav. Du kan melde deg opp til privatisteksamen i fysikk 1 uten å ha tatt noe realfag i det hele tatt.
I praksis er det en dårlig idé. Læreplanen i fysikk 1 forutsetter matematikkferdigheter som bygger direkte på matematikk 1T.
Du bør beherske:
- algebra og omforming av formler
- likninger av første og andre grad, og likningssett med to ukjente
- funksjoner, grafer og hva stigningstallet betyr
- grunnleggende trigonometri, særlig sinus og cosinus i rettvinklede trekanter
- derivasjon på et enkelt nivå
- grunnleggende programmering: variabler, utskrift til skjerm, if-tester og løkker
Det siste punktet overrasker mange. Siden programmering står i læreplanen, må du kunne lese og endre enkle programmer. Nivået tilsvarer det du møter i matematikk 1T.
Naturfag fra vg1 er også en fordel, særlig temaene om stråling. Men det er 1T som er den kritiske forutsetningen. Vi har skrevet en egen gjennomgang av hvor mye matematikk du trenger, med konkrete eksempler på hvordan 1T-stoffet dukker opp i fysikkoppgaver.
Har du 1T fra flere år tilbake og er usikker på hva du husker, finnes det en gratis kompetansetest du kan ta før du bestemmer deg.
Hvordan er eksamen i fysikk 1?
Privatister i fysikk 1 skal opp til én muntlig-praktisk eksamen. Det er ingen skriftlig eksamen i faget.
Dette er verdt å understreke, fordi det er et av de vanligste misforståelsene om faget. Fysikk 2 har skriftlig eksamen. Fysikk 1 har det ikke.
| Fysikk 1 (REA3038) | |
|---|---|
| Eksamensform | Muntlig-praktisk |
| Antall eksamener for privatist | 1 |
| Trekkordning | Obligatorisk — du kan ikke slippe unna |
| Utarbeidet av | Fylkeskommunen (lokalt) |
| Sensurert av | Lokal sensor |
| Forberedelsesdel | Fylkeskommunen avgjør om privatister får det |
| Karakterskala | 1–6 |
At eksamen lages og sensureres lokalt betyr at gjennomføringen varierer noe mellom fylker. Forberedelsestid, hvor lenge eksamen varer, og hvilke forsøk som brukes, avgjøres av fylkeskommunen din. Ta kontakt med privatistkontoret i fylket der du melder deg opp hvis du vil vite nøyaktig hva som gjelder.
Selve eksamen har som regel to deler: en praktisk del der du gjennomfører eller forklarer et forsøk, og en faglig samtale der sensor tester forståelsen din bredere. Vi har beskrevet gjennomføringen i detalj i guiden om muntlig-praktisk eksamen i fysikk 1.
Må du ta labkurs?
Nei. Det er ikke noe krav om dokumentert labarbeid for å ta privatisteksamen i fysikk 1.
Men eksamen er muntlig-praktisk, og «praktisk» betyr at du kan bli bedt om å gjennomføre et forsøk på eksamensdagen. De fleste forsøkene er enkle å utføre. Utfordringen er sjelden håndverket — det er å forklare hva du gjør, hvorfor, og hvilke feilkilder som finnes.
Du kan forberede deg på dette på flere måter: gjennom et labkurs for privatister, ved å se videoer av forsøkene, eller ved å gjøre enkle forsøk hjemme. Det viktigste er at du kjenner igjen oppsettet og kan snakke om det.
Hvilke forsøk som er aktuelle varierer fra fylke til fylke, og noen ganger mellom eksamenssteder i samme fylke. Sjekk med ditt lokale privatistkontor.
Hvor mange realfagspoeng gir fysikk 1?
Fysikk 1 gir 0,5 realfagspoeng ved opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak.
| Fag | Realfagspoeng |
|---|---|
| Fysikk 1 | 0,5 |
| Fysikk 2 | 1,0 |
| Matematikk R1 | 0,5 |
| Matematikk R2 | 1,0 |
| Kjemi 1 | 0,5 |
| Kjemi 2 | 0,5 |
Du kan få maksimalt 4 poeng til sammen fra realfag og fremmedspråk. Du kan ikke få mer enn 1,5 poeng for samme fag eller for fag som overlapper hverandre.
Merk: reglene for opptak til høyere utdanning er vedtatt endret. Kunnskapsdepartementet fastsatte den nye opptaksforskriften 11. september 2025. Forskriften trer i kraft fra opptaket til studieåret 2027–28, men endringene som betyr noe for poengene dine gjelder først fra opptaket til studieåret 2028–29. Da fjernes alderspoengene, realfagspoengene halveres, og taket for realfagspoeng senkes fra 4 til 2. Fysikk 1 vil da gi 0,25 poeng og fysikk 2 gi 0,5. Endringene gjelder alle som søker fra det tidspunktet, uansett når de gikk ut av videregående.
Det er uansett verdt å huske at realfagspoeng sjelden er hovedgrunnen til å ta fysikk 1. For de fleste er faget et opptakskrav, ikke et poengtriks.
Hvilke studier krever fysikk 1?
Fysikk 1 er et absolutt opptakskrav til flere av de mest søkte studiene i Norge.
| Studium | Kravkode | Fag som kreves |
|---|---|---|
| Ingeniørutdanning (bachelor) | HING | Matematikk R1 (eller S1+S2) og R2, og Fysikk 1 |
| Medisin, odontologi, ernæring og farmasi | MEROD | Matematikk R1 (eller S1+S2), Fysikk 1, Kjemi 1 og Kjemi 2 |
| Sivilingeniør | SIVING | Matematikk R1 og R2, og Fysikk 1 |
Veterinærmedisin er unntaket i denne gruppen: der kreves matematikk R1 (eller S1+S2) og kjemi 1 og 2, men ikke fysikk 1. Til sivilingeniørstudier ved NTNU kommer det i tillegg et karakterkrav om gjennomsnitt på minimum 4,0 i matematikk R2. Kravene står i opptaksforskriften § 4-2 og § 4-4.
Legg merke til medisin. Fysikk 1 er ikke «anbefalt» til medisinstudiet — det er et krav. Flere nettsider formulerer dette feil. Uten fysikk 1 er søknaden din ikke kvalifisert, uansett hvor gode karakterer du har ellers.
I tillegg anbefales eller kreves fysikk 1 til en rekke andre studier innen teknologi, informatikk, geofag, arkitektur og lærerutdanning i realfag. Vi har laget en full oversikt over hvilke realfag som kreves til ingeniør- og medisinstudier.
Når og hvordan melder du deg opp?
Du melder deg opp selv i Privatistportalen, med fagkode REA3038. Fristene er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.
Fysikk 1 har én fagkode og én eksamen, og altså én eksamensavgift. Det skiller faget fra Fysikk 2, som har to koder og to eksamener for privatister.
Én ting er spesiell for fysikk 1: fordi eksamen er muntlig-praktisk og settes lokalt, vet du ikke datoen når du melder deg opp. Den publiseres på din side i Privatistportalen — i de fleste fylker i løpet av mars for våreksamen og oktober for høsteksamen. Regn med å måtte holde flere uker åpne.
Satser, refusjonsregler, tilrettelegging og resten av oppmeldingen står i vår komplette guide til privatisteksamen.
Hvor lang tid tar det å ta fysikk 1 som privatist?
De fleste bruker ett semester. Det er fullt mulig, men det krever at du jobber jevnt fra start.
Med 140 årstimer og et semester på rundt 20 uker, snakker vi om sju timer i uka i snitt. Lånekassen regner faget som 36 prosent studiebelastning når du tar det på ett semester.
Tar du fysikk 1 sammen med matematikk R1, som mange gjør, bør du regne dobbelt. Kombinasjonen er vanlig og fungerer godt faglig — R1-stoffet støtter fysikken — men den er arbeidskrevende.
Har du lang tid til eksamen, kan du fordele faget over to semestre og heller ta det med lavere intensitet.
Fysikk 1 eller fysikk 2?
Fysikk 1 kommer først. Du kan ikke hoppe over det.
Fysikk 2 er en påbygging som gir 1,0 realfagspoeng, altså dobbelt så mye som fysikk 1. Til gjengjeld har fysikk 2 to eksamener for privatister: en sentralt gitt skriftlig eksamen (REA3039) og en lokalt gitt muntlig-praktisk eksamen (REA3040). Begge må bestås for å få faget godkjent.
De aller fleste trenger bare fysikk 1. Ingen av de store opptakskravene — HING for ingeniør, MEROD for medisin — krever fysikk 2. Vi har skrevet mer om forskjellen på fysikk 1 og fysikk 2 og hvem som faktisk har bruk for påbyggingen.
Kan du ta fysikk 1 på nett?
Ja. Fysikk 1 er et av fagene som fungerer godt som nettstudium, forutsatt at du får hjelp når du trenger det.
Det som betyr noe når du velger nettkurs i fysikk 1:
- Er innholdet laget etter LK20? Materiell fra før 2021 dekker feil pensum.
- Er programmering med? Det står i læreplanen, men mangler i flere eldre opplegg.
- Får du snakke med en lærer? Fysikk er et fag der du står fast på konkrete steder, og der ti minutter med en lærer sparer deg for timer alene.
- Er det lagt opp til muntlig trening? Eksamen er muntlig-praktisk. Å kunne regne er ikke det samme som å kunne forklare.
Hos KublaKan koster kurset i fysikk 1 8 990 kroner, og hele opplegget er laget etter fagfornyelsen. Kurset er godkjent for lån og stipend fra Lånekassen.
Ofte stilte spørsmål om fysikk 1 som privatist
Hva er fagkoden for fysikk 1? Fagkoden er REA3038. Den erstattet den gamle koden REA3004 da læreplanen FYS01-02 ble innført i 2021. Du trenger fagkoden når du melder deg opp i Privatistportalen. Melder du deg opp på feil kode, kan du ende opp med eksamen etter feil læreplan.
Har fysikk 1 skriftlig eksamen? Nei. Privatister i fysikk 1 skal opp til én muntlig-praktisk eksamen. Den lages og sensureres lokalt av fylkeskommunen. Det er fysikk 2 som har skriftlig eksamen, og der må privatister ta både en skriftlig og en muntlig-praktisk eksamen.
Må jeg ha matematikk R1 for å ta fysikk 1? Nei, R1 er ikke et krav. Matematikk 1T er derimot en reell forutsetning, siden læreplanen i fysikk 1 bygger på 1T-kompetansen. Mange tar R1 parallelt med fysikk 1, og det fungerer godt fordi fagene støtter hverandre.
Hvor mye koster det å ta fysikk 1 som privatist? Fysikk 1 har én eksamen og utløser derfor én eksamensavgift. Undervisning kommer i tillegg og varierer mye mellom tilbydere, fra rundt 6 500 til over 12 000 kroner. Gjeldende avgiftssatser finner du i guiden til privatisteksamen.
Kan jeg få støtte fra Lånekassen til fysikk 1? Ja, hvis du tar faget hos en skole som er godkjent av Lånekassen. Fysikk 1 regnes som 140 årstimer, som tilsvarer 36 prosent studiebelastning på ett semester. Hvordan belastning og støtte beregnes står i guiden til privatisteksamen.
Hvor mange realfagspoeng gir fysikk 1? Fysikk 1 gir 0,5 realfagspoeng. Fysikk 2 gir 1,0. Du kan få maksimalt 4 poeng samlet fra realfag og fremmedspråk. Merk at reglene for tilleggspoeng er under endring fra opptaket i 2027, og at realfagspoengene da halveres.
Trenger jeg fysikk 1 for å studere medisin? Ja. Fysikk 1 inngår i kravkode MEROD sammen med matematikk R1 og kjemi 1 og 2. Uten fysikk 1 er du ikke kvalifisert til medisin, odontologi eller veterinærstudiet i Norge, uansett karaktersnitt.
Kan jeg ta fysikk 1 samtidig som jeg går på videregående? Ja. Mange vgs-elever tar fag som privatist ved siden av skolen, enten for å komme raskere gjennom eller for å forbedre karakterer. Du kan bare ikke melde deg opp som privatist i et fag du samtidig er elev i.
Fysikk 1 hos KublaKan koster 8 990 kroner. Du får hele pensum i forelesningsvideoer, ubegrenset oppfølging fra fysikklærer Nils Mulder, live-seminarer med opptak, oppgaver som rettes og en digital testeksamen. Alt undervisningsopplegget er laget etter fagfornyelsen LK20. Kurset er godkjent for lån og stipend fra Lånekassen, og du kan starte når du vil. Fullfører du hele faget innen eksamen uten å forbedre karakteren, får du faget gratis neste semester. Se kurset i fysikk 1