Til ingeniørstudier trenger du matematikk R1 og R2 og fysikk 1. Til medisin trenger du matematikk R1, fysikk 1, kjemi 1 og kjemi 2. Kravene kalles henholdsvis HING og MEROD, og de kommer i tillegg til generell studiekompetanse. Alle fagene kan tas som privatist.
Hva er spesielle opptakskrav?
Til de fleste studier holder det med generell studiekompetanse. Til en del realfaglige og helsefaglige studier kreves noe mer: bestemte programfag fra videregående.
Samordna opptak har samlet disse kravene i kravkoder — korte forkortelser som beskriver en fagkombinasjon. Står det HING i studieoversikten, vet du nøyaktig hvilke fag du må ha.
Dette er absolutte krav. De handler ikke om poeng eller konkurranse. Mangler du ett av fagene, blir søknaden din avvist som ukvalifisert, uansett karaktersnitt.
Hvilke realfag kreves til ingeniørstudier?
Til bachelor i ingeniørfag gjelder kravkoden HING.
| Kravkode | Fag som kreves |
|---|---|
| HING | Matematikk R1 (eller S1 + S2) og matematikk R2 og fysikk 1 |
Merk at R2 ikke kan erstattes med S-matematikk. S1 og S2 kan brukes i stedet for R1, men R2 må du ha.
For sivilingeniørstudier — formelt «integrert masterstudium i teknologiske fag» — gjelder kravkoden SIVING. Kravet er det samme: matematikk R1 og R2 og fysikk 1. Det står i opptaksforskriften § 4-4.
NTNU har ett tilleggskrav de andre lærestedene ikke har: gjennomsnitt på minimum karakteren 4,0 i matematikk R2. Har du ikke R2, eller ikke høyt nok snitt, kan kravet dekkes med ettårig forkurs, halvårig realfagskurs eller 15 studiepoeng matematikk fra høyere utdanning, alle med C eller bedre.
Enkelte studier bruker koden ING4R2, som stiller krav om R2 uten fysikk. Sjekk alltid kravkoden for det konkrete studiet du søker på. To studier med nesten samme navn kan ha ulike krav.
Hva med forkurs?
Har du ikke realfagene, finnes det to alternative veier inn på ingeniørstudier:
- Forkurs for ingeniørutdanning. Et ettårig kurs ved en høgskole eller et universitet. Fullført forkurs dekker kravet til matematikk R1, R2 og fysikk 1.
- Tresemesterordningen (TRESS). Du starter på studiet og tar realfagene i et intensivt sommersemester før første studieår.
Begge er gode ordninger, men de er bundet til bestemte lærested og opptaksrunder. Å ta fagene som privatist gir deg mer frihet: du kan begynne når du vil, og du kan søke fritt til alle læresteder etterpå.
Hvilke realfag kreves til medisin?
Til medisin, odontologi og veterinærstudiet gjelder kravkoden MEROD.
| Kravkode | Fag som kreves |
|---|---|
| MEROD | Matematikk R1 (eller S1 + S2) og fysikk 1 og kjemi 1 og kjemi 2 |
Legg merke til to ting.
Fysikk 1 er et krav, ikke en anbefaling. Flere nettsider skriver at fysikk «anbefales sterkt» til medisin. Det er feil. Fysikk 1 inngår i MEROD på lik linje med kjemi. Uten det er du ikke kvalifisert.
Du trenger både kjemi 1 og kjemi 2. Kjemi er det eneste faget der MEROD krever to nivåer. Det er også det som tar lengst tid å skaffe, siden kjemi 2 bygger på kjemi 1.
Du trenger derimot ikke R2, ikke fysikk 2 og ikke biologi. Biologi 1 og 2 er nyttige fag for en som skal studere medisin, men de er ikke opptakskrav.
Hva med andre studier?
Fysikk 1 dukker opp i opptakskravene til flere studier enn folk regner med.
| Studieområde | Vanlig krav |
|---|---|
| Informatikk og datateknologi | Ofte R1 eller S1+S2, noen steder også R2 |
| Fysikk, astronomi, geofysikk | R1, R2 og fysikk 1 |
| Arkitektur | R1 eller S1+S2, ofte i kombinasjon med opptaksprøve |
| Nautikk og maritime fag | Egne kravkoder, ofte med fysikk 1 |
| Lektorutdanning i realfag | Varierer med fagvalg, men R1 og fysikk 1 er vanlig |
| Farmasi | R1, fysikk 1, kjemi 1 og 2 i flere varianter |
Regelen er enkel: sjekk kravkoden for det konkrete studiet på samordnaopptak.no. Ikke stol på generelle oversikter, heller ikke denne. Kravene endres, og de varierer mellom læresteder.
Hvor mange realfagspoeng gir fagene?
Realfagspoeng er tilleggspoeng du får for å ha tatt realfag i videregående. De legges til konkurransepoengene dine.
| Fag | Realfagspoeng |
|---|---|
| Matematikk R1 | 0,5 |
| Matematikk R2 | 1,0 |
| Fysikk 1 | 0,5 |
| Fysikk 2 | 1,0 |
| Kjemi 1 | 0,5 |
| Kjemi 2 | 0,5 |
| Biologi 1 | 0,5 |
| Biologi 2 | 0,5 |
Regler som gjelder:
- Du kan få maksimalt 4 poeng til sammen fra realfag og fremmedspråk.
- Du kan ikke få mer enn 1,5 poeng for samme fag eller for fag som overlapper hverandre.
- Du får poengene selv om faget ikke er et opptakskrav for studiet du søker på.
Viktig om regelendringene: Kunnskapsdepartementet fastsatte ny opptaksforskrift 11. september 2025. Forskriften trer i kraft fra opptaket til studieåret 2027–28, men endringene i tilleggspoeng gjelder først fra opptaket til studieåret 2028–29.
- Tilleggspoeng for alder, høyere utdanning, fagskole, folkehøyskole, fremmedspråk, naturbruk og kjønn avvikles helt.
- Realfagspoengene videreføres, men halveres. Programfag på 140 årstimer gir 0,25 poeng, matematikk R2 og fysikk 2 gir 0,5. Taket for realfagspoeng blir 2.
- Poeng for førstegangstjeneste halveres til maks 1.
- Samlet tak for tilleggspoeng går fra 14 til 4.
Endringene gjelder alle som søker fra opptaket 2028–29, uavhengig av når de fullførte videregående. Kullet som begynte i vg1 høsten 2025 er det første som møter reglene ved sin første søknad.
Praktisk konsekvens: ikke ta realfag utelukkende for poengenes skyld. Ta dem fordi de er opptakskrav, eller fordi du trenger dem faglig. Poengene er en bonus som kan bli mindre verdt.
Kan du ta alle fagene som privatist?
Ja. Alle programfagene over kan tas som privatist. Du melder deg opp selv i Privatistportalen på privatist.inschool.visma.no, innen 1. februar for våreksamen eller 15. september for høsteksamen.
Du betaler eksamensavgift per eksamen, ikke per fag. Det er verdt å merke seg når du planlegger realfagsløpet: Fysikk 2 og Kjemi 2 har to eksamener hver, og koster derfor dobbelt i avgift. Satsene og resten av oppmeldingen er beskrevet i guiden til privatisteksamen.
Vær oppmerksom på eksamensformene, som varierer mer enn mange tror:
| Fag | Eksamen for privatist |
|---|---|
| Matematikk R1 | Skriftlig |
| Matematikk R2 | Skriftlig |
| Fysikk 1 | Muntlig-praktisk |
| Fysikk 2 | Skriftlig og muntlig-praktisk (to eksamener) |
| Kjemi 1 | Muntlig-praktisk |
| Kjemi 2 | Skriftlig og muntlig-praktisk (to eksamener) |
At fysikk 2 og kjemi 2 krever to eksamener er lite kjent og verdt å planlegge for. Vi har skrevet mer om fysikk 1 eller fysikk 2 og hvem som faktisk trenger påbyggingen.
Hvilken rekkefølge bør du ta fagene i?
Fagene bygger på hverandre, og rekkefølgen betyr noe.
For ingeniørstudier: 1T → R1 → R2, med fysikk 1 parallelt med eller etter R1.
Fysikk 1 forutsetter matematikk på 1T-nivå. Har du ikke 1T fra før, bør du starte der. Se hvor mye matematikk fysikk 1 krever for hva du konkret må kunne.
For medisin: 1T → R1, og kjemi 1 → kjemi 2, med fysikk 1 når som helst etter 1T.
Kjemiløpet er det som binder deg mest, siden kjemi 2 forutsetter kjemi 1. Har du hverken kjemi eller matematikk, må du regne med minst tre semestre.
Skal du ta flere fag samtidig, er en realistisk grense to fulle programfag per semester. Fysikk 1 og R1 er en vanlig og god kombinasjon. Tre fag på ett semester går sjelden bra ved siden av jobb.
Trenger du hele realfagsløpet til ingeniørstudier, tilbyr KublaKan en ingeniørpakke med matematikk og fysikk samlet, fra 24 990 kroner.
Ofte stilte spørsmål
Trenger jeg fysikk 1 for å bli ingeniør? Ja. Kravkoden HING for bachelor i ingeniørfag krever matematikk R1 (eller S1+S2), matematikk R2 og fysikk 1. Alle tre må være bestått. Alternativt kan du dekke kravet gjennom fullført forkurs for ingeniørutdanning eller tresemesterordningen.
Er fysikk 1 et krav til medisin, eller bare anbefalt? Fysikk 1 er et absolutt krav. Kravkoden MEROD omfatter matematikk R1 (eller S1+S2), fysikk 1, kjemi 1 og kjemi 2. Uten fysikk 1 blir søknaden avvist som ukvalifisert, uavhengig av karaktersnitt. Flere nettsider formulerer dette feil.
Trenger jeg matematikk R2 til medisin? Nei. MEROD krever R1 eller S1+S2, men ikke R2. Det er ingeniør- og sivilingeniørstudiene som krever R2. Mange tar likevel R2 fordi det gir 1,0 realfagspoeng, men det er ikke nødvendig for å bli kvalifisert til medisin.
Kan jeg erstatte R1 med S1 og S2? Ja, i de fleste kravkodene. Både HING og MEROD godtar S1 + S2 som alternativ til R1. Men S-matematikk kan ikke erstatte R2. Trenger du R2, må du ta R2, og da er R1 den naturlige veien dit.
Hvor mange realfagspoeng får jeg for fysikk 1? Fysikk 1 gir 0,5 realfagspoeng. Fysikk 2 gir 1,0. Maksimalt kan du få 4 poeng samlet fra realfag og fremmedspråk. Merk at realfagspoengene halveres fra opptaket i 2027, med et nytt tak på 2 poeng.
Hvor lang tid tar det å skaffe realfagene som privatist? Med to fag per semester klarer de fleste ingeniørkombinasjonen på to til tre semestre, avhengig av om du har 1T fra før. Medisinkombinasjonen tar gjerne tre semestre eller mer, fordi kjemi 2 forutsetter kjemi 1 og dermed må tas etterpå.
Teller realfag jeg tok for mange år siden? Ja. Bestått programfag fra videregående går ikke ut på dato, og gamle fagkoder godkjennes som regel mot dagens krav. Faglig kan det likevel være verdt å friske opp stoffet, særlig hvis du skal bygge videre på det.
Ingeniørpakken hos KublaKan samler realfagene du trenger til ingeniørstudier — matematikk 1T, R1, R2 og fysikk 1 — fra 24 990 kroner. Labkurs i fysikk og programmeringskurs er inkludert. Hele pensum ligger på video, du får ubegrenset oppfølging fra faglærer, og du kan starte når du vil. Kursene er godkjent for lån og stipend fra Lånekassen. Se ingeniørpakken