Ofte stilte spørsmål om norskfaget

I norskfaget på vgs. lærer man enkelt sagt om språk og litteratur, og særlig om norsk språk og norsk litteratur. I språkdelen ligger mye av fokuset på å forstå språksituasjonen i dagens Norge, å vite hvordan språket vårt har utviklet seg historisk, og å kunne bruke fagbegreper for å snakke presist om språk. I litteraturdelen ligger fokuset på det å kunne lese og forstå tekster fra 1200-tallet til i dag, både i lys av den historiske konteksten og vår egen tid. Elever skal også kunne forholde seg kritisk til tekster, og man skal lære å skrive ulike slags tekster på hovedmål og sidemål. Det å kunne holde muntlige presentasjoner og diskutere ting muntlig er også noe man legger vekt på.

Det er viktig å understreke at norskkurset på Kublakan Utdanning ikke er et språkkurs i norsk, men et kurs hvor fokuset ligger på det å få gode karakterer når man tar eksamen i norskfaget på vgs.-nivå. For å kunne henge med, er det en forutsetning at man snakker og skriver norsk ganske godt allerede. Som en tommelfingerregel bør man være såpass god i norsk at man leser og forstår tekster på norsk uten problemer, forstår hva som blir sagt i samtaler og kan uttrykke seg presist på norsk når man selv snakker. Ta gjerne kontakt med oss hvis du lurer på om dette norskkurset er det rette for deg.

Nei. Det kreves ingen forkunnskaper for å ta faget. Det eneste unntaket er hvis norsk ikke er morsmålet ditt, og du har flyttet til Norge i voksen alder. Da må du passe på at du er god nok i norsk til å kunne følge med, for å kunne få noe ut av undervisningen.

Svaret på dette spørsmålet varierer en del fra elev til elev, og i tillegg er det tre eksamener i norskfaget, som er ganske ulike.

Norsk muntlig

Eksamen i norsk muntlig er ikke vanskelig for elever flest som er villige til å jobbe litt med faget, men pensum er stort (det største på vgs), og siden man i prinsippet kan bli spurt om alt på muntlig eksamen, er det veldig mye man må lære seg. Tar du kurs hos oss, får du hjelp til å strukturere lesingen din på en effektiv måte og forstå hvor mye du må kunne om hvert emne for å få den karakteren du trenger på eksamen. Selv om norsk muntlig krever en del arbeid, er likevel sjansen for å få gode karakterer veldig stor, hvis man jobber godt. Tidligere år har mellom 33-50% av elevene mine har klart 6 i norsk muntlig, men det er viktig å understreke at disse elevene har jobbet hardt, og at de gode karakterene ikke har kommet av seg selv.

For elever som har liten tid til å jobbe med faget er det viktig å merke seg at norsk muntlig er et fag man fort kan få «ikke bestått» i, hvis man ikke har rukket å lese. Dette er fordi pensum er såpass stort at det er vanskelig å «sprenglese» den siste uken før eksamen. Med litt innsats, og hvis man får litt hjelp til å jobbe smart, kan man likevel ganske fort lese seg opp til et nivå der man er så god at man er sikker på å bestå, eller sikker på å få minst 3. Og derfra er veien kort igjen til å komme opp på 4 eller kanskje til og med 5.

Norsk skriftlig hovedmål og sidemål

Det er viktig å være klar over at snittkarakterene er ganske mye lavere på eksamen i norsk skriftlig eksamen enn de er på norsk muntlig. Så lite som 2-3% av kandidatene på landsbasis pleier å få 6 på skriftlig eksamen, og kun 16-18% får enten 5 eller 6, selv om tallene varierer litt fra år til år. Det er vanlig at elever som får 6 i en rekke fag, kan slite med å komme opp på 5 og 6 i norsk skriftlig, og elever som skal inn medisin, psykologi, rettsvitenskap osv. pleier å ha som mål å få 6 i norsk muntlig og 5 i begge skriftligfagene.

For elever som ikke trenger 5 eller 6, er norsk skriftlig ganske mye lettere. Hvis man har litt norskfaglig kunnskap og vet omtrent hva man skal gjøre på eksamen, går det vanligvis greit å oppnå en middels god karakter.

For elever som ikke har norsk som morsmål, er norsk skriftlig ofte det vanskeligste faget. Mange dyktige elever forstår og snakker norsk tilnærmet perfekt, men har for mange skrivefeil og grammatiske feil når de skriver, til at de kommer opp på en av de høyeste karakterene. For denne gruppen er det viktig å trene mye på å skrive.

Du får

– Liveundervisning på nett hver uke, hvor vi sammen går igjennom temaene fra forelesningene med fokus på hvordan vi kan bruke det vi lærer på eksamen. I disse øktene jobber vi både med skriftlig og muntlig, og elever kan stille spørsmål til læreren og diskutere med hverandre.

– En lærer som hjelper deg med å få kontroll på et stort og uoversiktlig pensum, slik at du kan bruke tiden og kreftene dine fornuftig. Du får hjelp til å lese på en effektiv og eksamensrettet måte, og blir sikker på hva som skal til for å klare målet ditt. Du får også en lærer som har tid til deg gjennom hele året, som svarer deg på det du lurer på innen kort tid, og som er oppriktig engasjert i at du skal lykkes.

– Innspilte videoforelesninger som dekker pensum i faget, som kan sees når det passer deg, og som er differensierte og tilpasset ulike nivåer.

– Mulighet til å levere så mange oppgaver du vil i løpet av skoleåret, og få karakter og grundig tilbakemelding på disse oppgavene.

– Tilbud om testeksamen digitalt

– Studiehefter med lærebokstoff om ulike temaer

I kurset bruker vi KublaKan sin videolærebok i norsk + tekster man får utdelt av læreren. Videolæreboken kan kjøpes her, for 499 kroner, og det er ikke nødvendig å kjøpe noen annen lærebok i tillegg. Hvis man likevel vil ha en lærebok på papir, anbefaler jeg serien Moment 1-3 fra Cappelen Damm, men merk at dette er 3 bøker, som hver koster rundt en tusenlapp nye, og at elever som har disse i praksis pleier å ende opp med ikke å bruke dem.

Ja. Den beste måten å trene på er å gjøre tidligere gitte eksamensoppgaver og sende inn og få dem rettet med tilbakemeldinger. Du kan levere så mange oppgaver du vil, og vi retter grundig.

Det kommer an på. I norsk er det tre eksamener: Muntlig, skriftlig hovedmål og skriftlig sidemål. For de fleste elever i landet er bokmål hovedmålet, og nynorsk er sidemål. En del elever har fritak fra sidemål. Det betyr at de slipper å ta sidemålseksamen, og bare skal ta to eksamener i norsk. Grunner til å få fritak er gjerne at man enten har et annet morsmål enn norsk, eller at man har en diagnose eller andre utfordringer som gjør at man ikke trenger å ta denne eksamenen. Ofte er det slik at man ikke skal ta eksamen i skriftlig sidemål hvis man aldri har hatt sidemål på skolen før, hverken på ungdomsskolen eller vgs., men er du usikker på om du har fritak fra sidemål, er det viktig at du tar kontakt med skolen du gikk på, slik at de kan fortelle deg om du må ha eksamen i sidemål eller ikke.

Merk at fritak fra sidemål, som i praksis betyr fritak fra nynorsk for de fleste elever i Norge, ikke betyr at du slipper å lese nynorsk. Alle må kunne lese nynorsk, for også på en eksamen der du skriver bokmål, kan det hende at teksten du skriver om er på nynorsk. Fritak fra nynorsk betyr bare fritak fra å skrive på nynorsk.