Feltarbeid i Biologi 2 er et eget kompetansemål i læreplanen: du skal «utforske og dokumentere artsmangfold gjennom feltarbeid, drøfte resultater og funn og vurdere hvordan artene er tilpasset økosystemet de lever i». Som privatist må du gjennomføre feltarbeidet selv, og du kan bli spurt om metoden på muntlig-praktisk eksamen (REA3037).
Hvorfor må privatister forholde seg til feltarbeid?
Fordi læreplanen sier det, og fordi eksamen speiler læreplanen.
Elever i videregående gjør feltarbeid med klassen, ofte en hel dag i et skogholt eller i fjæra. Som privatist får du ikke det opplegget servert. Du har likevel nøyaktig samme kompetansemål å svare for.
Dette er en av de klareste forskjellene mellom Biologi 1 og Biologi 2. Biologi 1 har lab. Biologi 2 har lab og felt.
Flere fylkeskommuner har feltmetodikk på lista over aktuelle øvinger til muntlig-praktisk eksamen. Vestland fylkeskommune oppgir for REA3037 blant annet «analysemetode som linje- og ruteanalyse, biotiske og abiotiske faktorar. Vise bruk av måleutstyr». Det er så tydelig et varsel som du får.
Hva skal du faktisk kunne?
Du bør kunne svare konkret på fire spørsmål:
- Hvor gjorde du feltarbeidet, og hvorfor akkurat der?
- Hvilken metode brukte du, og hvorfor den?
- Hvilke abiotiske og biotiske faktorer målte eller registrerte du?
- Hva viste resultatene, og hvilke feilkilder har de?
Sensor er ikke ute etter at du har funnet noe oppsiktsvekkende. Sensor er ute etter om du forstår hvorfor metoden er som den er.
Hvilke metoder brukes i feltarbeid i biologi?
De to du må kunne, er ruteanalyse og linjeanalyse.
Ruteanalyse brukes når du vil beskrive artssammensetningen i et område som er nokså ensartet. Du legger ut ruter, ofte 50 × 50 cm eller 1 × 1 meter, på tilfeldige eller systematiske punkter. I hver rute registrerer du hvilke arter som finnes og hvor stor prosentandel av ruta hver art dekker. Med nok ruter får du et bilde av artsmangfoldet.
Linjeanalyse, også kalt transekt, brukes når du vil vise hvordan artssammensetningen endrer seg langs en gradient. Du legger en snor fra for eksempel strandkanten og innover, eller fra et vått søkk og opp mot et tørt parti. Så registrerer du arter med jevne mellomrom langs linja. Poenget er å vise sammenhengen mellom en abiotisk faktor og hvilke arter som klarer seg.
Velger du linjeanalyse, må du kunne begrunne hvorfor: fordi du undersøker en gradient. Velger du ruteanalyse, må du kunne begrunne det også: fordi området er homogent og du vil beskrive det, ikke sammenligne.
Hvilke faktorer måler du?
| Type | Eksempler | Hvordan |
|---|---|---|
| Abiotiske | Lys, temperatur, fuktighet, pH i jord, jorddybde, helling, saltholdighet | Luxmeter, termometer, pH-strips eller pH-meter, målestang, kompass |
| Biotiske | Arter, antall individer, dekningsgrad, konkurranse, beiting, sopp og bakterier i jorda | Bestemmingsnøkkel, telling, prosentanslag i rute |
Du trenger ikke avansert utstyr. Et termometer, pH-strips, en tommestokk, en snor, fire pinner og en bestemmingsnøkkel dekker det meste. Mobiltelefonen din har både lysmåler, kompass og GPS.
Artsdatabanken og Artsorakelet er gode hjelpemidler til artsbestemmelse. Bruk dem gjerne i felt, men vær forberedt på å kunne forklare hvordan en tradisjonell bestemmingsnøkkel fungerer. Sensor kan be deg vise det.
Slik gjennomfører du feltarbeidet på egen hånd
Du trenger én ettermiddag og et sted med planter. En skogkant, en strandsone, et myrområde eller en veikant fungerer.
- Formuler en problemstilling. «Hvordan endrer artssammensetningen seg fra fuktig til tørt underlag i denne skogkanten?» er nok. En god problemstilling er avgrenset og målbar.
- Velg metode ut fra problemstillingen. Gradient gir linjeanalyse. Ensartet område gir ruteanalyse.
- Legg ut ruter eller linje. Noter nøyaktig hvor og hvor stort. Ta bilder.
- Registrer biotiske faktorer. Hvilke arter, hvor mange, hvor stor dekningsgrad.
- Mål abiotiske faktorer. Minst to eller tre. Noter tidspunkt og vær.
- Gjenta. Minst fem ruter, eller minst fem punkter langs linja. Ett datapunkt er ikke data.
- Behandl dataene. Lag en tabell og minst én figur. Regn ut gjennomsnitt.
- Drøft. Hva viste funnene? Hvordan er artene tilpasset? Hva er feilkildene?
Punkt 8 er det viktigste for eksamen. Læreplanmålet handler om å drøfte og vurdere, ikke bare om å samle inn.
Hva slags feilkilder bør du kunne nevne?
Dette spørsmålet kommer nesten alltid. Ha tre klare til enhver tid:
- Utvalgsfeil. Fem ruter er lite. Plasserte du dem virkelig tilfeldig, eller valgte du steder som så interessante ut?
- Bestemmelsesfeil. Klarte du å artsbestemme alt? Slo du sammen arter du var usikker på?
- Tidspunkt og sesong. Én registrering i august sier lite om året. Vårblomstrende arter kan være borte.
- Måleusikkerhet. pH-strips gir grov oppløsning. Lysmålinger varierer med skydekket i løpet av minutter.
Å nevne en feilkilde og forklare hvordan den kunne vært redusert er langt sterkere enn å nevne den alene.
Hva hvis du ikke får gjort feltarbeid selv?
Da må du i det minste kunne redegjøre for hvordan et feltarbeid gjennomføres: metode, utstyr, registrering, databehandling og drøfting. Sensor kan spørre om hvordan du ville gått fram, og hvor.
Men det merkes. En kandidat som selv har ligget på kne i en rute og forsøkt å skille to gressarter, snakker annerledes om artsbestemmelse enn en som har lest om det.
Et strukturert feltkurs løser dette. KublaKans Biologi 2 labkurs og feltarbeid koster 1 590 kr og går gjennom både labøvingene og feltmetodikken som er aktuell på privatisteksamen, slik at du har sett metoden gjennomført før du skal forklare den.
Se også guiden om muntlig-praktisk eksamen i biologi for hvordan den praktiske delen vurderes.
Ofte stilte spørsmål
Er feltarbeid obligatorisk i Biologi 2? Feltarbeid er et eget kompetansemål i læreplanen for Biologi 2: du skal utforske og dokumentere artsmangfold gjennom feltarbeid. Det finnes ingen egen godkjenningsordning for privatister, men innholdet kan prøves på muntlig-praktisk eksamen, fagkode REA3037.
Kan jeg gjøre feltarbeid alene? Ja. Alt du trenger er et område med vegetasjon, litt enkelt måleutstyr og en bestemmingsnøkkel. En skogkant, en strandsone eller en myr fungerer godt. Ta bilder og noter alt, så du kan gjenfortelle prosessen på eksamen.
Hva er forskjellen på ruteanalyse og linjeanalyse? Ruteanalyse brukes til å beskrive artssammensetningen i et ensartet område ved hjelp av avgrensede ruter. Linjeanalyse, eller transekt, brukes til å vise hvordan artssammensetningen endrer seg langs en gradient, for eksempel fra fuktig til tørt. Valget bør begrunnes ut fra problemstillingen.
Hvilket utstyr trenger jeg til feltarbeid i biologi? Snor og fire pinner til å avgrense ruter, tommestokk, termometer, pH-strips og en bestemmingsnøkkel dekker det meste. Mobiltelefonen kan brukes til lysmåling, kompass, GPS og bilder. Avansert utstyr er ikke nødvendig.
Kommer feltarbeid på skriftlig eksamen i Biologi 2? Det kan komme. Skriftlig eksamen har fagkode REA3036 og utarbeides sentralt, og oppgaver om metodevalg, datatolkning og feilkilder er vanlige. Kompetansemålet om feltarbeid er en del av det samlede pensumet.
Har Biologi 1 også feltarbeid? Biologi 1 har ikke feltarbeid som eget kompetansemål, men feltmetode kan inngå i den praktiske delen av eksamen. Vestland fylkeskommune lister for eksempel linje- og ruteanalyse under systematikk for REA3035.
Hvor mange ruter eller målepunkter bør jeg ha? Det finnes ingen fast regel, men færre enn fem gir et for tynt datagrunnlag til å si noe. Ti er bedre. Det viktigste er at du kan begrunne antallet og selv peke på at utvalget er en feilkilde.
KublaKan Utdanning tilbyr Biologi 2 labkurs og feltarbeid til 1 590 kr, og hele Biologi 2 med videoer, live-seminarer og ubegrenset oppfølging fra faglærer Ola til 8 990 kr. Rullerende oppstart, så du kan begynne når du vil. Se Biologi 2.