Privatist: Komplett guide til privatisteksamen

Sist oppdatert: juli 2026

Skal du ta opp fag, forbedre karakterer eller skaffe deg studiekompetanse? Da må du gjennom privatistordningen – et system med egne frister, egne regler og en del fallgruver det er greit å kjenne til før du melder deg opp. Denne guiden samler alt du trenger å vite om å være privatist i Norge: hvordan oppmeldingen fungerer, hva det koster, hvordan eksamen faktisk foregår, og hva de nye opptaksreglene til høyere utdanning betyr for deg. Vi som har laget guiden, jobber med privatister hver eneste dag, og har forsøkt å svare på alt vi vet at folk lurer på.

Hva er en privatist?

En privatist er en som melder seg opp til eksamen i et fag i videregående opplæring uten å være elev i faget. Som privatist står du selv ansvarlig for å lære deg pensum – det følger ingen undervisning med oppmeldingen. Du får heller ingen standpunktkarakter: Hele karakteren i faget avgjøres av privatisteksamen alene.

Det er dette som er privatistordningens kjerne, på godt og vondt. Fordelen er full fleksibilitet: Du kan lese hjemmefra, i ditt eget tempo, ved siden av jobb eller studier, og du trenger ikke søke om skoleplass. Ulempen er at alt står og faller på én eksamensdag (eller to–tre, i fag med flere eksamener). Der en elev på vgs kan jevne ut en dårlig dag med standpunktkarakteren, har man som privatist bare eksamensresultatet.

Selve eksamen er den samme uansett: Privatister får eksamensoppgaver på samme nivå som elever på vgs, vurdert etter de samme læreplanmålene og karakterkriteriene. En femmer tatt som privatist er nøyaktig like mye verdt som en femmer tatt som skoleelev.

Alle kan i utgangspunktet melde seg opp som privatist. Det finnes ingen øvre eller nedre aldersgrense i selve ordningen, og du trenger ikke ha vært elev i faget tidligere. Den viktigste begrensningen er at du ikke kan være elev og privatist i samme fag samtidig – mer om det under oppmelding.

Hvorfor ta fag som privatist?

De vanligste grunnene til å ta privatisteksamen er:

• Forbedre karakterer. Du er ferdig med videregående, men trenger et høyere snitt for å komme inn på studiet du vil. Da tar du opp fag som privatist og konkurrerer med de nye karakterene i ordinær kvote hos Samordna opptak.
• Ta helt nye fag. Mange studier har spesielle opptakskrav, typisk realfag som Matematikk R1/R2, Fysikk 1/2 eller Kjemi 1/2 for medisin, ingeniørfag og andre realfagstunge utdanninger. Har du ikke fagene fra før, tar du dem som privatist.
• Fullføre videregående. Mangler du fag for å få vitnemål eller generell studiekompetanse, kan du ta de manglende fagene som privatist.
• Erstatte stryk eller «ikke vurdert». Har du fått karakteren 1, eller IV på grunn av høyt fravær, må faget bestås som privatist for at det skal telle på vitnemålet.
• Voksne som vil ha studiekompetanse. Er du over 23 år, kan du kvalifisere deg til høyere utdanning gjennom de seks studiekompetansefagene – se avsnittet om generell studiekompetanse.

Et poeng mange ikke er klar over: En privatisteksamen kan aldri ødelegge for deg. Hvis du tar opp et fag du allerede har bestått, og får en dårligere karakter enn du hadde, er det den beste karakteren som teller når du søker høyere utdanning. Risikoen ved å forsøke å forbedre en karakter er altså i praksis begrenset til tid og penger – ikke til snittet ditt.

Slik melder du deg opp til privatisteksamen

All oppmelding skjer digitalt i Privatistportalen (Visma InSchool Privatist). Slik gjør du det, steg for steg:

1. Finn fagkodene dine. Hver eksamen har en egen fagkode, og i noen fag må du ta flere eksamener for å få faget godkjent. Norsk er det klassiske eksempelet: Som privatist må du opp i tre eksamener (skriftlig hovedmål, skriftlig sidemål og muntlig). Realfag som Kjemi 2 og Fysikk 2 har både skriftlig og muntlig-praktisk eksamen. Fagkodene finner du hos Utdanningsdirektoratet, i Privatistportalen, eller ved å spørre skolen eller kursleverandøren din. Dobbeltsjekk kodene – feil fagkode er en av de vanligste og dyreste tabbene privatister gjør.
2. Logg inn i Privatistportalen med ID-porten (BankID e.l.).
3. Velg fylke. Du melder deg opp i fylket der du vil ta eksamen (som regel fylket du bor i.) Merk: Du kan ikke melde deg opp i samme fag i flere fylker, og du kan ikke bytte fylke etter oppmelding.
4. Legg inn fagkodene og betal eksamensavgiften med bankkort i portalen. Oppmeldingen er ikke gyldig før avgiften er betalt, og betalingen må være gjennomført innen oppmeldingsfristen.
5. Kontroller opplysningene dine. Du er selv ansvarlig for at e-postadresse, mobilnummer og målform er riktig registrert. Det er hit beskjeder om eksamensdato og -sted kommer.

Noen viktige begrensninger:

• Du kan ikke være elev og privatist i samme fag samtidig. Går du på videregående og vil ta faget som privatist i stedet, må du først slutte som elev i faget.
• Er du elev og privatist i ulike fag, må du selv sjekke at eksamensdatoene ikke kolliderer. Trekkes du ut til eleveksamen samme dag som privatisteksamen, må du møte til eleveksamenen, og privatistavgiften refunderes ikke.
• Avmelding: Melder du deg av før oppmeldingsfristen, får du refundert avgiften. Etter fristen refunderes ingenting, heller ikke om du ikke møter.

Frister og viktige datoer

Privatisteksamen arrangeres to ganger i året, og oppmeldingsvinduene er korte. Dette er datoene som gjelder:

Fristene er absolutte. Glemmer du 1. februar, er neste mulighet 15. september – og neste eksamen først i november/desember. For deg som skal søke studier, kan én glemt frist altså bety et helt tapt år. Sett en påminnelse med en gang du bestemmer deg.

Datoene for skriftlige eksamener fastsettes nasjonalt av Utdanningsdirektoratet og er kjent allerede når du melder deg opp – du finner dem i eksamensplanen på udir.no. Datoene for muntlige og muntlig-praktiske eksamener settes av fylkeskommunen og er individuelle. De publiseres i Privatistportalen noen uker etter oppmeldingsfristen (normalt innen utgangen av oktober for høsten og utgangen av mars for våren). Muntligperioden kan strekke seg over flere uker, så regn med å måtte holde en del datoer åpne.

Merk også at ikke alle fag tilbys i begge semestre i alle fylker. Sjekk Privatistportalen for ditt fylke før du planlegger løpet ditt.

Hva koster privatisteksamen?

Eksamensavgiften er en offentlig avgift som betales til fylkeskommunen, og den er lik i hele landet. Satsene for 2026 er:

• 1 403 kroner per eksamen for fag du ikke har bestått tidligere (nye fag, stryk eller IV)
• 2 808 kroner per eksamen for fag du allerede har bestått og vil forbedre

Satsene justeres normalt noe hvert år. Legg merke til at avgiften gjelder per eksamen, ikke per fag: Skal du opp i norsk som privatist, betaler du for tre eksamener. Skal du forbedre en bestått norskkarakter, koster altså bare oppmeldingen 8 424 kroner.

Utover eksamensavgiften bestemmer du selv hvor mye du vil investere i forberedelsene. Ytterpunktene er rent selvstudium med lånte bøker (nesten gratis) og klasseromsundervisning ved en privatistskole (dyrest). Nettbaserte privatistkurs, slik som KublaKan, ligger i mellomsjiktet og er blitt den vanligste løsningen: Du får strukturert undervisning og lærerhjelp, men slipper å møte opp fysisk og betale for klasserom. Hva som er riktig for deg, avhenger av faget, selvdisiplinen din og livssituasjonen din.

Kurs på KublaKan Utdanning kan finansieres med lån og stipend fra Lånekassen – les mer i avsnittet om Lånekassen lenger ned.

Slik foregår skriftlig privatisteksamen

Skriftlig privatisteksamen er identisk med skriftlig eksamen for elever: samme oppgavesett, samme dato, samme vurdering. Du møter fysisk på eksamensstedet du har fått tildelt, men selve eksamen er heldigital – du skriver på egen PC og leverer besvarelsen digitalt.

Det praktiske du må vite:

• Eksamen starter kl. 09.00. Møt opp i god tid før, gjerne 08.30, for registrering og oppkobling.
• Kommer du for sent, men før kl. 10.00, får du gjennomføre, men du får ikke igjen den tapte tiden. Kommer du etter kl. 10.00, får du ikke ta eksamen, og avgiften er tapt.
• Ta med gyldig legitimasjon med bilde. Uten legitimasjon får du ikke gjennomføre.
• Ta med egen PC med strømkabel, og sørg for at du på forhånd har testet at maskinen fungerer med fylkets eksamenssystem.
• Varighet er normalt fem timer i de fleste fag.

Hjelpemidler varierer fra fag til fag, og det er ditt ansvar å vite hva som gjelder. Hovedmodellen er at alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra internett og annet som muliggjør kommunikasjon (med unntak av bestemte tillatte nettressurser i noen fylker og fag). I matematikk, fysikk og kjemi er eksamen todelt: Del 1 gjennomføres uten hjelpemidler (ikke engang kalkulator), mens del 2 tillater alle hjelpemidler, inkludert graftegner/CAS. Øv deg derfor både med og uten hjelpemidler.

Du har tilgang til tidligere gitte eksamensoppgaver hos Utdanningsdirektoratet. Å øve på gamle eksamenssett under realistiske forhold er noe av det mest verdifulle du kan gjøre i innspurten. Privatister som aldri har gjennomført en hel prøveeksamen på tid, blir ofte overrasket over hvor fort fem timer går.

Løsningsforslag på video til en rekke tidligere eksamener finner du her.

Slik foregår muntlig og muntlig-praktisk eksamen

Muntlig eksamen er den delen flest privatister gruer seg til, ofte fordi de ikke vet hva som venter. Formen varierer noe mellom fylker og fag, men hovedmønsteret er dette:

• Muntlig eksamen varer normalt inntil 30 minutter, med en forberedelsesdel rett i forkant (vanligvis 30 minutter) der du får utdelt et tema eller en oppgave. I forberedelsestiden er hjelpemidler vanligvis tillatt.
• Muntlig-praktisk eksamen (i fag som naturfag, fysikk, kjemi og biologi) varer normalt inntil 45 minutter og inneholder i tillegg en praktisk komponent, for eksempel et forsøk eller praktisk arbeid du skal utføre eller forklare. For nyttige tips om muntlig-praktisk eksamen kan du gå hit.
• Du eksamineres av en eksaminator og vurderes av en ekstern sensor. Karakteren får du normalt umiddelbart etter eksamen.
• Eksamen skal prøve deg bredt i læreplanens kompetansemål. Selv om du får et tema å starte med, må du regne med spørsmål fra hele pensum.

Detaljer om oppmøtetid og sted får du i Privatistportalen. Vær oppmerksom på at muntligdatoen din er individuell og fastsettes av fylket: Du kan ikke velge den selv, du kan ikke bytte dato, og den kan komme når som helst i eksamensperioden.

Et råd fra vår side: Ikke behandl muntligeksamen som et vedheng til den skriftlige. I fag med både skriftlig og muntlig-praktisk eksamen teller begge karakterene på vitnemålet, og muntligtrening – å faktisk øve på å forklare fagstoff høyt, gjerne for noen som stiller oppfølgingsspørsmål – er den forberedelsen flest privatister hopper over, og angrer på. Som elev på KublaKan vil du få tilbud om prøvemuntlig i alle fag som har muntlig eksamen, og det er veldig smart å ta imot dette tilbudet.

Karakterer, vitnemål og kompetansebevis

Som privatist får du kun eksamenskarakter i faget, ingen standpunktkarakter. Karakteren dokumenteres slik:

• Etter eksamen kan du få et kompetansebevis som dokumenterer resultatet.
• Skal karakteren inn på et vitnemål, må det skrives ut et nytt vitnemål der privatistkarakteren erstatter de gamle karakterene i faget (både standpunkt og eventuell tidligere eksamenskarakter). Dette gjør normalt skolen du fikk vitnemålet fra, eller fylkeskommunen.
• Søker du høyere utdanning gjennom Samordna opptak, er hovedregelen enkel: Den beste karakteren din i faget teller. Du velger selv om du vil bruke den nye karakteren, og en svakere privatistkarakter kan ikke tvinges inn på bekostning av en bedre karakter du hadde fra før.

Nye fag du tar som privatist (for eksempel realfag du ikke hadde fra før), legges til på vitnemålet eller dokumenteres med kompetansebevis, og regnes med i konkurransepoengsummen din. Vær oppmerksom på at fag med flere eksamener først er fullført når alle eksamenene i faget er bestått.

Førstegangsvitnemål og karakterforbedring

Når du søker høyere utdanning, konkurrerer du i én av to kvoter:

• Kvote for førstegangsvitnemål – for deg som har fullført og bestått videregående på normal tid og fortsatt er ung nok (aldersgrensen er i dag 21 år, og heves til 23 år fra opptaket til studieåret 2028/29).
• Ordinær kvote – for alle. Her teller forbedrede karakterer og fag du har tatt opp i ettertid.

Det viktige for deg som privatist:

• Forbedrer du karakterer etter at du er ferdig med videregående, teller de nye karakterene bare i ordinær kvote. Førstegangsvitnemålet ditt består, og du konkurrerer automatisk i begge kvoter – med det opprinnelige vitnemålet i førstegangskvoten og de forbedrede karakterene i ordinær kvote.
• Går du fortsatt på videregående, kan du forbedre karakterer fra Vg1 og Vg2 som privatist innenfor den normale opplæringstiden (de tre skoleårene) og likevel få førstegangsvitnemål. Dette er et smutthull mange elever ikke kjenner til: En svak toer i matematikk fra Vg1 kan rettes opp som privatist i Vg3 uten at du mister førstegangsvitnemålet.
• Stryk eller IV på vitnemålet? Da har du ikke bestått videregående, og består du faget som privatist innen normaltiden (eller innenfor gjeldende unntaksregler for utsatt/ny eksamen), kan du fortsatt ha rett til førstegangsvitnemål. Reglene her er detaljerte – sjekk med skolen din eller Samordna opptak for din konkrete situasjon.

Nye opptaksregler fra 2027 og 2028 – dette betyr de for privatister

Kunnskapsdepartementet har vedtatt en ny opptaksforskrift for høyere utdanning. Ingen av de store endringene gjaldt opptaket i 2026; forskriften trer i kraft fra opptaket høsten 2027, og de største endringene gjelder først fra opptaket til studieåret 2028/29. Reglene gjelder da for alle som søker, uansett når du fullførte videregående. Dette er hovedpunktene:

• Det blir fortsatt mulig å forbedre karakterer som privatist. Dette var lenge usikkert, men er nå avklart: Ordningen består, og forbedrede karakterer teller som før i ordinær kvote.
• Nesten alle tilleggspoeng fjernes. I dag kan du samle inntil 14 tilleggspoeng; fra 2028/29 er maksgrensen 4. Poeng for alder, folkehøgskole, høyere utdanning, fagskole og fremmedspråk forsvinner. Realfagspoengene beholdes, men halveres (0,25 poeng per programfag, 0,5 for Matematikk R2 og Fysikk 2, maks 2 poeng totalt). Poeng for verneplikt beholdes med maks 1 poeng, og det innføres inntil 1 poeng for samisk som førstespråk.
• Kjønnspoeng erstattes av kjønnskvoter på studier med stor kjønnsubalanse.
• Førstegangsvitnemålskvoten utvides fra 50 til 65 prosent av studieplassene, og aldersgrensen heves fra 21 til 23 år. Ordinær kvote krymper tilsvarende, til 35 prosent.
• Dobbeltrangering fjernes – du kan ikke lenger konkurrere med flere ulike opptaksgrunnlag samtidig for å få best mulig poengsum.
• 23/5-regelen blir i praksis en 23/6-regel: Kravet om fem års praksis/utdanning fjernes. Har du fylt 23 år og bestått de seks studiekompetansefagene, har du generell studiekompetanse.

Hva betyr dette i praksis for deg som vurderer å ta opp fag?

• Karakterene blir viktigere enn noen gang. Når alderspoeng og de fleste andre tilleggspoeng forsvinner, er karakterforbedring som privatist i praksis den eneste måten å heve konkurransepoengsummen sin på i ordinær kvote.
• Konkurransen i ordinær kvote kan bli tøffere, fordi kvoten krymper fra 50 til 35 prosent av plassene. Samtidig blir poenggrensene trolig lavere når ingen lenger kan stable 14 tilleggspoeng oppå snittet sitt. Nøyaktig hvordan dette slår ut på de enkelte studiene, vet ingen ennå.
• Søker du i 2027, gjelder i hovedsak dagens poengregler for tilleggspoeng. For enkelte kan det derfor lønne seg å komme i mål med forbedringene og søke før 2028-reglene slår inn – særlig hvis du har tilleggspoeng (for eksempel alderspoeng eller folkehøgskole) som forsvinner i det nye systemet.

Følg med på samordnaopptak.no for detaljene, og vær skeptisk til gamle artikler om opptaksregler på nettet. Mye av det som ligger der ute beskriver forslag som senere ble endret.

Generell studiekompetanse som privatist

Generell studiekompetanse (GSK) er nøkkelen inn til høyere utdanning i Norge. Har du ikke fullført studieforberedende videregående, finnes det to hovedveier dit som privatist:

• Fullføre vitnemålet: Du tar de fagene du mangler fra et studieforberedende løp som privatist, til du har et komplett, bestått vitnemål.
• 23/5-veien (fra 2027: 23/6-veien): Er du 23 år eller eldre, kan du få generell studiekompetanse ved å bestå de seks studiekompetansefagene: norsk, engelsk, matematikk, naturfag, historie og samfunnskunnskap. I dag kreves i tillegg fem års praksis eller utdanning; dette praksiskravet fjernes med den nye opptaksforskriften.

Alle de seks fagene kan tas som privatist, og for voksne er dette den klart vanligste veien til studiekompetanse. Husk at flere av fagene har mer enn én eksamen (norsk har tre), og planlegg gjerne fagene over to–tre semestre i stedet for å ta alt på én gang. Ta gjerne kontakt med oss i KublaKan eller en rådgiver ved en annen skole for å få hjelp til å sette opp en studieplan.

Skal du inn på studier med spesielle opptakskrav – for eksempel medisin, ingeniørfag eller lærerutdanning – trenger du bestemte programfag (typisk Matematikk R1/R2, Fysikk 1/2 eller Kjemi 1/2) i tillegg til generell studiekompetanse. Også disse tas som privatist, og de gir realfagspoeng på kjøpet.

Lån og stipend fra Lånekassen

Du kan få lån og stipend fra Lånekassen som privatist, men med ett viktig forbehold: Du må ta fagene ved en skole eller nettskole som er godkjent av Lånekassen. Melder du deg bare opp til eksamen og leser helt på egen hånd, har du ikke rett til støtte.

Det gode er at du kan søke lån og stipend fra Lånekassen når du tar fag hos oss. Du finner et skjema du kan fylle ut på siden vår om lån og stipend hos KublaKan Utdanning.

Hovedreglene:

• Støtten beregnes ut fra studiebelastningen din, målt i årstimer for fagene du tar. Fulltidsbelastning gir full støtte; færre fag gir forholdsmessig mindre.
• Du må normalt ha minst fire måneders studietid fra oppstart til siste eksamen for å ha rett til støtte. Starter du rett før eksamen, faller retten bort – så ikke vent til siste liten med å komme i gang hvis du er avhengig av Lånekassen.
• Inntil 40 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend når du består eksamen, forutsatt at du bor borte fra foreldrene dine og har inntekt og formue under Lånekassens grenser. Lån til skolepenger gjøres ikke om til stipend.
• Søknadsfristene hos Lånekassen er normalt 15. november for høstsemesteret og 15. mars for vårsemesteret, men søk så tidlig som mulig.

Vær klar over at støtte til privatistfag bruker av den samlede kvoten på 480 studiepoeng (åtte år med fulltidsstøtte) du har hos Lånekassen. For de fleste er det uproblematisk, men planlegger du lange studier etterpå, er det verdt å vite.

Hvis du stryker eller ikke møter til eksamen

Stryk er ikke verdens undergang, men det har konsekvenser du bør kjenne til:

• Du kan ta eksamen på nytt så mange ganger du vil. Neste mulighet er neste eksamenssemester, med ny oppmelding og ny avgift.
• Stryker du i et fag du hadde bestått fra før, beholder du den gamle karakteren. Privatistforsøket kan som nevnt ikke trekke deg ned.
• Stryker du i et nytt fag, står du uten godkjent resultat i faget, og ved neste oppmelding betaler du fortsatt lavsatsen (1 403 kroner), siden faget ikke er bestått.
• Møter du ikke opp, refunderes ikke eksamensavgiften, uansett grunn. Blir du syk på eksamensdagen, må du skaffe legeerklæring og kontakte fylkeskommunen. Med gyldig dokumentert fravær unngår du at forsøket registreres, men pengene får du normalt ikke igjen.
• Fikk du lån fra Lånekassen for faget, blir lånet ikke omgjort til stipend før faget er bestått. Består du senere, kan omgjøringen komme da.

Det viktigste rådet er likevel å unngå å havne der: De vanligste årsakene til stryk blant privatister er at de starter for sent og at de nedprioriterer eksamenstrening. Dette er fullt mulig å gjøre noe med.

Klage på eksamenskarakter

Mener du karakteren er feil, kan du klage. Reglene er ulike for skriftlig og muntlig eksamen:

• Skriftlig eksamen: Du kan klage på karakteren. Klagefristen er 10 dager fra karakteren ble gjort tilgjengelig for deg, og du klager via Privatistportalen. En klagenemnd vurderer om karakteren er urimelig. Viktig: Karakteren kan bli stående, settes opp, eller settes ned. Klagenemndas avgjørelse er endelig. Be gjerne om en faglig vurdering av besvarelsen din (be om begrunnelse eller vis besvarelsen til en faglærer) før du klager, slik at du klager på informert grunnlag.
• Muntlig og muntlig-praktisk eksamen: Her kan du ikke klage på selve karakteren, bare på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha påvirket resultatet. Får du medhold, annulleres eksamenen, og du kan ta ny eksamen.

Tilrettelegging på eksamen

Har du behov som gjør eksamenssituasjonen vanskeligere for deg enn for andre – for eksempel dysleksi, ADHD, angst, kroniske sykdommer eller andre dokumenterte utfordringer – kan du søke fylkeskommunen om særskilt tilrettelegging. Vanlige tiltak er utvidet tid, opplesing av oppgavetekst, eget rom eller bruk av spesielle hjelpemidler. Tilretteleggingen skal kompensere for ulempen din, ikke gi deg en fordel, så den kan ikke endre selve kravene i faget.

To ting er verdt å merke seg: Du må dokumentere behovet med uttalelse fra sakkyndig (lege, psykolog, PPT eller logoped), og søknadsfristen følger vanligvis oppmeldingsfristen (1. februar/15. september). Søk med andre ord samtidig som du melder deg opp, ikke uken før eksamen.

Hvordan lykkes som privatist?

Privatister får gjennomgående dårligere karakterer enn elever – ikke fordi de er svakere, men fordi mange undervurderer hva det krever å lære et helt fag på egen hånd, uten timeplan, lærer eller medelever. Basert på erfaringen vår med privatister er dette de faktorene som skiller dem som lykkes fra dem som ikke gjør det:

1. Start tidlig. Et semester (fire–fem måneder) er passe tid for de fleste fag. Åtte uker er mulig i noen fag, men krever full innsats fra dag én. To uker er ikke en plan, det er et lotteri.
2. Følg en struktur. Den største forskjellen på elever og privatister er ikke tilgangen på fagstoff, men strukturen. Lag en ukeplan som dekker hele læreplanen med god margin før eksamen, eller følg et kursopplegg som gjør jobben for deg.
3. Øv på eksamensformen, ikke bare pensum. Gamle eksamenssett på tid, skriving av fulltekstbesvarelser, del 1-trening uten hjelpemidler i realfag. Å kunne stoffet og å prestere på eksamen er to forskjellige ferdigheter.
4. Ikke glem muntlig. Øv på å forklare fagstoff høyt, helst for noen som kan stille spørsmål. Ta gjerne testeksamen med en lærer, og øv på eksamensformen.
5. Skaff deg noen å spørre. Alle støter på ting de ikke forstår. Forskjellen ligger i om du har en faglærer å spørre, eller blir sittende fast.

Om du klarer dette på egen hånd eller trenger et strukturert opplegg, er et spørsmål bare du kan svare på. Vår erfaring – som nettskole spesialisert på nettopp privatister – er at kombinasjonen av grundig videoundervisning og individuell oppfølging fra faglærer gjør det veldig mye lettere å få de karakterene man sikter mot. Men uansett hvilken vei du velger: Det er de fem punktene over som avgjør.

Ofte stilte spørsmål om privatisteksamen

Hva er forskjellen på privatist og elev?

En elev følger undervisning på en videregående skole og får standpunktkarakterer i tillegg til eventuelle eksamener. En privatist melder seg selv opp til eksamen, har selv ansvaret for opplæringen, og får kun eksamenskarakter. Eksamensoppgavene og vurderingskravene er de samme.

Når er fristen for å melde seg opp til privatisteksamen?

1. februar for våreksamen (portalen åpner 15. januar) og 15. september for høsteksamen (portalen åpner 1. september). Oppmeldingen er gyldig først når eksamensavgiften er betalt.

Hvor mye koster det å ta opp fag som privatist?

Eksamensavgiften i 2026 er 1 403 kroner per eksamen for fag du ikke har bestått, og 2 808 kroner per eksamen for fag du vil forbedre. I tillegg kommer eventuelle utgifter til bøker eller kurs.

Kan jeg ta privatisteksamen uten undervisning?

Ja. Du kan melde deg opp og lese helt på egen hånd. Vær likevel realistisk: Uten struktur, eksamenstrening og noen å spørre er strykprosenten blant privatister betydelig høyere enn blant elever.

Kan privatisteksamen trekke ned snittet mitt?

Nei. Forbedrer du et fag du allerede har bestått, er det den beste karakteren som teller når du søker høyere utdanning. Får du en dårligere karakter, ser du bort fra den.

Hvor mange fag kan jeg ta samtidig?

Det finnes ingen øvre grense. Men vær realistisk med arbeidsmengden, og sjekk at eksamensdatoene ikke kolliderer. To–tre fag per semester er håndterbart for de fleste; flere krever at privatisttilværelsen er hovedbeskjeftigelsen din.

Kan jeg være elev på videregående og privatist samtidig?

Ja, men ikke i samme fag. Vil du ta et fag som privatist mens du er elev i det, må du først slutte som elev i faget. Vær også oppmerksom på mulige datokollisjoner mellom elev- og privatisteksamen.

Hvor tar jeg eksamen?

På en eksamensskole i fylket du meldte deg opp i. Eksamenssted og -tid publiseres i Privatistportalen. Du kan velge å melde deg opp i et annet fylke enn der du bor, men ikke i samme fag i flere fylker.

Når får jeg karakteren?

På muntlig og muntlig-praktisk eksamen får du karakteren umiddelbart etter eksamen. Skriftlige besvarelser sensureres sentralt; sensuren faller normalt medio/slutten av juni for våreksamen og tidlig i januar for høsteksamen. Karakteren finner du i Privatistportalen.

Får jeg vitnemål som privatist?

Du får kompetansebevis for fagene du består. Skal resultatene inn på et vitnemål, utsteder skolen din eller fylkeskommunen et nytt vitnemål der privatistkarakterene er ført inn.

Er det fortsatt mulig å forbedre karakterer etter de nye opptaksreglene?

Ja. Den nye opptaksforskriften viderefører muligheten til å forbedre karakterer som privatist. Forbedrede karakterer teller i ordinær kvote. Det som endres, er først og fremst tilleggspoengene, som kuttes kraftig fra opptaket 2028/29 – noe som gjør selve karakterene viktigere.

Hva skjer hvis jeg blir syk på eksamensdagen?

Skaff legeerklæring samme dag og kontakt eksamenskontoret i fylket ditt. Med dokumentert gyldig fravær unngår du at forsøket registreres, men eksamensavgiften refunderes normalt ikke, og du må melde deg opp på nytt neste semester.

Denne guiden er skrevet av KublaKan Utdanning, en norsk nettskole for privatister med kurs i norsk, matematikk, naturfag, kjemi, biologi og fysikk. Vi oppdaterer guiden løpende, sist i juli 2026. Regler og satser fastsettes av myndighetene og kan endres – sjekk alltid Privatistportalen, udir.no og samordnaopptak.no for siste offisielle informasjon om din situasjon.