Du trenger matematikk på 1T-nivå for å klare fysikk 1. Det er ikke et formelt krav, men læreplanen forutsetter det. Konkret må du beherske algebra, likninger av første og andre grad, likningssett, funksjoner og grafer, grunnleggende trigonometri, enkel derivasjon og grunnleggende programmering. R1 er en fordel, men ikke nødvendig.
Er det mye matematikk i fysikk 1?
Ja. Fysikk 1 er det mest regnetunge av programfagene i realfag på dette nivået.
Forskjellen fra matematikkfagene er ikke mengden, men bruken. I 1T får du en likning og skal løse den. I fysikk 1 får du en situasjon, og må selv finne ut hvilken likning som beskriver den, hva symbolene betyr i akkurat dette tilfellet, og om svaret er fysisk fornuftig.
Det er dette som gjør at noen synes fysikk er vanskeligere enn matematikken tilsier, mens andre synes det er lettere. Har du god tallforståelse, men sliter med å oversette en tekst til matematikk, blir fysikk krevende. Er du god på nettopp den oversettelsen, kan fysikk 1 føles enklere enn R1.
Må du ha matematikk 1T for å ta fysikk 1?
Formelt: nei. Du kan melde deg opp til privatisteksamen i fysikk 1 uten noe matematikkfag i det hele tatt.
I praksis: ja, du bør ha 1T.
Læreplanen i fysikk 1 er skrevet ut fra at eleven tar faget parallelt med eller etter 1T. Kompetansemål som «forstå sammenhenger mellom krefter, bevegelse og energi, og bruke dem til å gjøre beregninger» forutsetter at du kan regne. Læreplanen sier ikke hvilket matematikknivå, men innholdet gir svaret.
Går du inn i fysikk 1 uten 1T, bruker du kurset til å lære matematikk i stedet for fysikk. Det er en dyr måte å gjøre det på.
2P holder ikke. 2P og 1T er ikke likeverdige inn mot fysikk. 2P dekker ikke andregradslikninger, trigonometri eller derivasjon på det nivået fysikk 1 forutsetter. Har du 2P, mangler du deler av grunnlaget.
Hvilken matematikk brukes hvor i fysikk 1?
Her er den konkrete oversikten. Venstre kolonne er matematikken, høyre er hvor den faktisk dukker opp.
| Matematikk fra 1T | Hvor du møter den i fysikk 1 |
|---|---|
| Omforming av formler | Overalt. Du må kunne løse ut en hvilken som helst størrelse fra en formel |
| Førstegradslikninger | Kraftlikevekt, Ohms lov, energiregnskap |
| Andregradslikninger | Bevegelseslikningene når du skal finne tid ved konstant akselerasjon |
| Likningssett med to ukjente | Systemer med flere legemer, kollisjoner der både energi og bevegelsesmengde er bevart |
| Funksjoner og grafer | Posisjon-tid- og fart-tid-grafer. Stigningstall og areal under graf |
| Stigningstall | Akselerasjon som stigningstall i en fart-tid-graf |
| Areal under graf | Tilbakelagt strekning, arbeid som areal under en kraft-strekning-graf |
| Trigonometri, sinus og cosinus | Kraftdekomponering, særlig på skråplan |
| Pytagoras | Sammensetning av krefter og fartsvektorer |
| Enkel derivasjon | Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon |
| Potenser og standardform | Atomfysikk og astrofysikk, der tallene er svært små eller svært store |
| Prosent og forholdstall | Virkningsgrad, albedo, energikvalitet |
| Programmering | Numerisk modellering av bevegelse med ikke-konstant akselerasjon |
Legg merke til at det ikke er ett tema du kan hoppe over. Matematikken er spredt utover hele faget.
Hvor vanskelig er matematikken egentlig?
Mindre enn ryktet. Ingen av teknikkene over er avanserte i seg selv.
Det tyngste du møter er:
- Trigonometri i kraftdekomponering. Å avgjøre om det er sinus eller cosinus som gjelder for en gitt vinkel er der flest gjør feil. Dette er ren øvelsessak.
- Omforming av sammensatte uttrykk. Formler med brøk der den ukjente står i nevneren. Igjen: mengdetrening.
- Å holde styr på enheter. Ikke vanskelig matematikk, men en vanlig kilde til feil.
Det som faktisk er krevende i fysikk 1, er ikke regningen. Det er å bestemme hvilken fysikk som gjelder. Når skal du bruke energibevaring, og når skal du bruke bevegelseslikningene? Begge kan gi riktig svar, men den ene tar tjue sekunder og den andre ti minutter.
Trenger du matematikk R1?
Nei, R1 er ikke nødvendig for å klare fysikk 1.
Men mange tar fagene parallelt, og det er en god kombinasjon av tre grunner:
- De støtter hverandre. Derivasjon i R1 gir dypere forståelse av sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon i fysikk.
- Opptakskravene krever ofte begge. Ingeniørstudier krever R1, R2 og fysikk 1. Medisin krever R1 og fysikk 1 pluss kjemi. Du skal uansett ha begge.
- Repetisjonen er gratis. Algebraen du trener i R1 er den samme algebraen du bruker i fysikk.
Ulempen er arbeidsmengden. Fysikk 1 og R1 på ett semester er to fulle fag som til sammen utgjør drøyt 70 prosent studiebelastning. Det lar seg gjøre, men ikke ved siden av full jobb.
Hva med programmering?
Programmering er en del av pensum i fysikk 1. Det står eksplisitt i læreplanen: du skal kunne «bruke numeriske metoder og programmering til å modellere og utforske bevegelse i situasjoner der akselerasjonen ikke er konstant».
Nivået er beskjedent. Du bør kunne:
- opprette variabler
- skrive ut verdier til skjerm
- bruke if-tester
- bruke for- og while-løkker
- lese et eksisterende program og forklare hva det gjør
Dette tilsvarer programmeringen i matematikk 1T. Du trenger ikke kunne skrive store programmer fra bunnen av. Du må kunne lese, forklare og endre.
Dette er også et av temaene som er mest oversett, både i eldre undervisningsopplegg og i eksamensguider på nett. Det gjør det til et sted der du kan skille deg positivt ut på muntlig-praktisk eksamen.
Hva gjør du hvis det er lenge siden du hadde 1T?
Dette er den vanligste situasjonen blant privatister. Du hadde 1T på vgs for tre, fem eller ti år siden, og du husker at du fikk det til, men ikke hvordan.
Tre alternativer:
1. Test deg selv først. Ikke gjett. Ta en fortest i 1T-stoffet og se hvor du faktisk står. Da vet du om du kan hoppe rett på fysikken eller trenger en runde repetisjon.
2. Ta et kort oppfriskingskurs. Du trenger ikke ta hele 1T på nytt. Det du trenger, er de delene fysikk 1 bygger på. Et oppfriskingskurs i matematikk 1T koster 1 590 kroner hos KublaKan og dekker akkurat det grunnlaget R1 og fysikk 1 forutsetter. Det er billigere enn å stryke og betale eksamensavgift på nytt.
3. Repeter underveis. Fungerer hvis hullene er små og du har god tid, men er risikabelt hvis du skal ta faget på ett semester. Du oppdager gjerne hullet midt i et kapittel du ikke har tid til å stoppe i.
Hvordan vet du om du er klar?
Test deg selv med disse seks spørsmålene. Klarer du fem av seks uten hjelpemidler, har du grunnlaget.
- Løs ut a fra formelen s = v₀t + ½at².
- En rett linje går gjennom (2, 5) og (6, 13). Hva er stigningstallet?
- Løs likningen 2x² − 5x − 3 = 0.
- En trekant er rettvinklet. Hypotenusen er 10, og vinkelen mot katet b er 30 grader. Hvor lang er b?
- Deriver f(x) = 3x² − 4x + 7.
- Hva gjør denne kodesnutten?
v = 0/for i in range(10):/v = v + 2/print(v)
Sliter du med tre eller flere, bør du ta en repetisjonsrunde før du starter på fysikk 1.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg ha 1T for å ta fysikk 1 som privatist? Det er ikke et formelt krav. Du kan melde deg opp til eksamen uten. Men læreplanen i fysikk 1 forutsetter matematikkferdigheter på 1T-nivå, og uten dem bruker du mye av tiden på å lære matematikk i stedet for fysikk. 1T er sterkt anbefalt.
Holder 2P i stedet for 1T? Nei, ikke godt nok. 2P dekker ikke andregradslikninger, trigonometri eller derivasjon på det nivået fysikk 1 forutsetter. Har du 2P, mangler du deler av grunnlaget og bør ta et oppfriskingskurs som dekker 1T-stoffet før du begynner.
Trenger jeg R1 for å klare fysikk 1? Nei. R1 er ikke nødvendig for å klare faget. Mange tar likevel R1 parallelt, fordi fagene støtter hverandre og fordi de fleste opptakskravene som krever fysikk 1, også krever R1. Regn med drøyt 70 prosent studiebelastning hvis du tar begge på ett semester.
Hva er det vanskeligste matematiske i fysikk 1? Trigonometri i kraftdekomponering, særlig å avgjøre om sinus eller cosinus gjelder for en gitt vinkel. Deretter kommer omforming av sammensatte formler. Ingen av delene er avansert matematikk — begge er ren mengdetrening.
Er programmering obligatorisk i fysikk 1? Ja. Et av kompetansemålene handler om å bruke numeriske metoder og programmering til å modellere bevegelse der akselerasjonen ikke er konstant. Nivået tilsvarer programmeringen i 1T: variabler, utskrift, if-tester og løkker.
Hvor lang tid tar det å friske opp 1T? Det avhenger av hvor mye du husker. Trenger du bare å børste støv av teknikker du en gang kunne, holder det ofte med noen uker ved siden av fysikken. Har du aldri hatt 1T eller kun 2P, bør du regne med lengre tid og sette av et eget løp til det.
Er du usikker på om du har grunnlaget? KublaKan har en gratis kompetansetest som viser om du kan starte rett på fysikk 1, eller bør ta en repetisjonsrunde først. Oppfriskingskurset i matematikk 1T koster 1 590 kroner og dekker akkurat det fysikk 1 og R1 bygger på. Selve fysikk 1-kurset koster 8 990 kroner, med hele pensum på video og ubegrenset oppfølging fra faglærer. Ta kompetansetesten