Privatister i fysikk 1 skal opp til én muntlig-praktisk eksamen. Den lages og sensureres lokalt av fylkeskommunen din. Eksamen består vanligvis av en praktisk del med et forsøk og en faglig samtale om teorien bak. Fylkeskommunen avgjør selv om privatister får forberedelsestid.
Har fysikk 1 skriftlig eksamen?
Nei. Fysikk 1 har ingen skriftlig eksamen, verken for elever eller privatister.
Dette er den vanligste misforståelsen om faget, og den er lett å forstå: de fleste realfagene på dette nivået har skriftlig eksamen, og fysikk føles som et skriftlig fag når du sitter og regner.
Udirs vurderingsordning for læreplanen FYS01-02 er entydig: «Fysikk 1: Privatisten skal opp til en muntlig-praktisk eksamen.»
For fysikk 2 er det annerledes. Der skal privatister opp til to eksamener — en sentralt gitt skriftlig og en lokalt gitt muntlig-praktisk. Blander du disse, planlegger du feil.
Hva slags eksamen er dette egentlig?
| Egenskap | Fysikk 1 (REA3038) |
|---|---|
| Eksamensform | Muntlig-praktisk |
| Antall eksamener for privatist | 1 |
| Trekkordning for privatister | Obligatorisk |
| Hvem lager eksamen | Fylkeskommunen (lokalt) |
| Hvem sensurerer | Lokal sensor og eksaminator |
| Forberedelsesdel | Fylkeskommunen avgjør for privatister |
| Karakter | Tallkarakter 1–6 |
| Årstimer | 140 |
At eksamen er lokal, betyr at fylkeskommunen har stor frihet. Lengden på forberedelsestiden, hvor lenge selve eksamen varer, hvilke forsøk som brukes og hvor mye vekt som legges på den praktiske delen — alt dette kan variere.
Derfor er det ett råd som gjelder alle: ta kontakt med privatistkontoret i fylket der du melder deg opp. De kan si hva som er praksis hos dem. Dette er gratis informasjon som svært få privatister henter inn, og det er den enkleste måten å fjerne usikkerhet på.
Hvordan foregår eksamen i praksis?
Grunnmønsteret — forberedelsestid, praktisk del, faglig samtale — er det samme i alle muntlig-praktiske realfag, og er beskrevet trinn for trinn i vår guide til muntlig-praktisk eksamen.
To ting er verdt å vite spesielt om fysikk 1:
Den praktiske delen er en inngang, ikke en prøve. Erfaringsmessig varer forsøket sjelden lenge, og sensor bruker det som utgangspunkt for samtalen framfor å vurdere håndlaget ditt isolert. Poenget er at du kjenner utstyret og forstår hva målingen viser.
Samtalen beveger seg raskt fra forsøket og ut i pensum. Det er der karakteren avgjøres. Trekker du et tema om bevegelse, kan du fint ende opp med spørsmål om energibevaring eller strålingsbalanse. Samlet varer eksamen som regel rundt 30 minutter, men lengden fastsettes lokalt.
Hvilke tema kan du få på eksamen?
Eksamen kan dekke hele læreplanen. De fjorten kompetansemålene i fysikk 1 grupperer seg naturlig i disse områdene:
| Tema | Typisk innhold |
|---|---|
| Bevegelse | Rettlinjet bevegelse, bevegelseslikninger, fart- og posisjonsgrafer, fritt fall |
| Krefter | Newtons lover, friksjon, kraftdekomponering, skråplan |
| Energi og arbeid | Kinetisk og potensiell energi, energibevaring, effekt, virkningsgrad og energikvalitet |
| Bevegelsesmengde | Bevaring av bevegelsesmengde, støt og kollisjoner |
| Elektrisitet | Ladning, spenning, strøm, resistans, serie- og parallellkobling, effektomsetning |
| Termofysikk | Temperatur, varme, varmekapasitet, faseoverganger |
| Stråling | Stråling fra legemer med ulik temperatur og overflate, albedo, jordas strålingsbalanse |
| Atomfysikk | Atommodeller og hvilke observasjoner som støtter eller utfordrer dem, spektrallinjer |
| Astrofysikk | Fusjon, hvordan grunnstoffer dannes i stjerner |
| Metode | Planlegging av forsøk, dataanalyse, feilkilder, konklusjoner |
| Programmering | Numeriske metoder for bevegelse med ikke-konstant akselerasjon |
Vær oppmerksom på dette: flere eksamensguider på nett lister bølger, lyd, lys og linser som tema i fysikk 1. Det stemmer ikke etter LK20. Disse temaene lå i den gamle læreplanen fra 2006 og er ikke lenger kompetansemål i fysikk 1. Bruker du en slik guide, øver du på feil stoff — og verre: du hopper over programmering og strålingsbalanse, som faktisk står i planen.
Hva ser sensor etter?
Læreplanen sier at du viser kompetanse når du «bruker fagbegreper, teorier og modeller til å beskrive, forklare og drøfte sammenhenger i og mellom fysiske fenomener».
Oversatt til eksamenssituasjonen betyr det at sensor vurderer:
- Om du forstår, ikke bare husker. Å ramse opp Newtons andre lov er lite verdt. Å forklare hvorfor den forklarer noe, er mye verdt.
- Om du bruker begrepene presist. Fart og hastighet er ikke det samme. Varme og temperatur er ikke det samme. Kraft og energi er ikke det samme.
- Om du kan koble formel og fysikk. Hva står hvert symbol for? Hva skjer med svaret hvis du dobler massen?
- Om du kan lese en graf. Hva betyr stigningstallet i en fart-tid-graf? Hva betyr arealet under den?
- Om du kan drøfte feilkilder. Dette er et av de sikreste stedene å hente poeng, og et av de mest oversette.
- Om du kan gjøre enkle beregninger underveis, uten å bruke ti minutter på det.
Det som trekker ned, er som regel ikke manglende kunnskap. Det er å svare på autopilot, å bruke ord man ikke kan forklare, og å ikke tåle et oppfølgingsspørsmål.
Typiske oppfølgingsspørsmål
Sensor stiller nesten alltid et «hvorfor» etter et «hva». Noen mønstre går igjen:
- Du forklarer Newtons andre lov. Sensor spør: hva skjer med akselerasjonen hvis massen dobles og kraften er den samme?
- Du forklarer energibevaring. Sensor spør: hvor blir det av energien når vogna stopper på grunn av friksjon?
- Du forklarer en seriekobling. Sensor spør: hva skjer med lysstyrken i de andre pærene hvis en pære går?
- Du har målt varmekapasiteten til en termokopp. Sensor spør: hvilke feilkilder gjorde målingen din for høy eller for lav?
- Du forklarer jordas strålingsbalanse. Sensor spør: hva skjer hvis albedoen øker?
Legg merke til formen. Alle spørsmålene ber deg endre én størrelse og resonnere om følgene. Det er den øvelsen du bør trene på.
Hvordan bør du forberede deg?
Fem grep som fungerer:
- Øv muntlig, ikke bare skriftlig. Sett deg foran noen og forklar et tema i fem minutter uten notater. Du oppdager raskt hvor forståelsen er tynn.
- Forklar formler med ord. For hver formel du kan: hva betyr hvert symbol, og hva skjer med resultatet hvis du endrer én ting?
- Bygg opp forsøkene i en fast struktur. Hypotese, framgangsmåte, observasjon, forklaring, feilkilder. Da har du alltid noe å si, uansett hvilket forsøk du trekker.
- Ta grafer på alvor. Å tolke en fart-tid-graf riktig er en av de mest brukte oppgavene på denne eksamensformen.
- Ikke hopp over programmeringen. Den står i læreplanen. Du bør kunne lese et enkelt program som simulerer bevegelse, forklare hva løkka gjør, og si hvordan du ville endret det.
Det siste punktet er også der du enklest skiller deg positivt ut. Mange kandidater kan snakke om Newtons lover. Langt færre kan forklare hvorfor man trenger numeriske metoder når akselerasjonen ikke er konstant.
Er du usikker på regnedelen, kan det være verdt å se på matematikken du trenger før du begynner å øve på eksamen. Og skal du trene på selve forsøkene, kan et labkurs for privatister i fysikk være en effektiv snarvei.
Før du går til eksamen
Det praktiske på eksamensdagen — legitimasjon, oppmøte, hjelpemidler og tilrettelegging — er likt for alle privatister, og står i vår komplette guide til privatisteksamen. Gangen i selve eksamen er beskrevet i guiden til muntlig-praktisk eksamen.
Det ene rådet som er spesielt for fysikk 1: ring privatistkontoret i fylket ditt og spør hvilke forsøk de bruker. Fordi eksamen settes lokalt, varierer utvalget mer i fysikk enn i de fleste andre fag, og det er gratis informasjon nesten ingen henter inn.
Fagkoder, frister og resten av det praktiske rundt faget står i guiden om fysikk 1 som privatist.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lenge varer muntlig-praktisk eksamen i fysikk 1? Eksamen varer vanligvis rundt 30 minutter, men fylkeskommunen fastsetter dette lokalt. Der forberedelsestid gis, er den typisk inntil 45 minutter. Sjekk med privatistkontoret i fylket ditt, siden praksis varierer mellom fylkene.
Får privatister forberedelsestid i fysikk 1? Det avgjør fylkeskommunen. Udir slår fast at ved lokalt gitt eksamen bestemmer fylkeskommunen selv om privatister skal få forberedelsesdel. Noen fylker gir det, andre ikke. Dette er blant det første du bør spørre privatistkontoret om.
Må jeg gjennomføre et forsøk på eksamen? Som regel ja. Eksamen er muntlig-praktisk, og den praktiske delen innebærer ofte at du utfører eller demonstrerer et forsøk. Forsøkene er stort sett enkle. Det viktigste er ikke å gjøre dem feilfritt, men å kunne forklare hva du gjør og hvilke feilkilder som finnes.
Hvilke hjelpemidler er tillatt? Det bestemmes lokalt av fylkeskommunen. Vanligvis får du bruke kalkulator og formelsamling, men du må ikke ta dette for gitt. Kontakt privatistkontoret ditt i god tid, og be om skriftlig bekreftelse på hva som gjelder.
Er bølger og lyd en del av fysikk 1? Nei. Bølger, lyd og optikk lå i den gamle læreplanen fra Kunnskapsløftet 2006, men er ikke kompetansemål i fysikk 1 etter LK20. Flere eksamensguider på nett er ikke oppdatert på dette. Sjekk alltid mot læreplanen FYS01-02 på udir.no.
Kan jeg stryke på muntlig-praktisk eksamen? Ja. Karakteren settes på skalaen 1 til 6, og karakteren 1 er ikke bestått. Får du 1, må du melde deg opp på nytt neste termin. Eksamensavgiften må betales på nytt, og den refunderes ikke.
Hvordan får jeg vite eksamensdatoen min? Dato og sted for muntlig-praktisk eksamen publiseres på din side i Privatistportalen etter at du er meldt opp. I de fleste fylker er datoene klare i løpet av mars for våreksamen og oktober for høsteksamen. Datoen endres normalt ikke.
Fysikk 1 hos KublaKan koster 8 990 kroner og inkluderer eksamenstrening rettet mot muntlig-praktisk eksamen: typiske eksamensspørsmål med løsningsforslag på video, oppgaver som rettes, digital testeksamen og ubegrenset oppfølging fra fysikklærer Nils Mulder. Alt innholdet er laget etter fagfornyelsen LK20, ikke etter den gamle læreplanen. Se fysikk 1-kurset